Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
85 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
slurvete
,
slurvet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
preget av
slurv
(
2
II)
;
skjødesløs, unøyaktig
Eksempel
slurvete håndverk
;
slurvete språk
brukt som
adverb
:
arbeidet var
slurvete
utført
Artikkelside
slurve
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
slarve
Betydning og bruk
arbeide sjuskete og uordentlig
;
gjøre dårlig arbeid
;
være unøyaktig
;
slumse
(
2
II)
Eksempel
han
slurver
ofte noe skrekkelig
;
slurve med sikkerheten
Artikkelside
upresis
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite punktlig
;
ikke
presis
(2)
;
for sen
Eksempel
læreren var lei av upresise elever
om bevegelse, handling
eller lignende
: unøyaktig, slurvete
Eksempel
upresist angrepsspill
;
kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
brukt som
adverb
:
spille upresist
om forklaring, uttrykksmåte
eller lignende
: diffus, uklar, vag
Eksempel
upresise formuleringer
;
et upresist begrep
Artikkelside
sjuskete
,
sjusket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
slurvete
,
uordentlig
Eksempel
sjuskete klær
;
se sjuskete ut
brukt som adverb:
gå sjuskete kledd
Artikkelside
slurven
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
slurvete
,
skjødesløs
,
unøyaktig
(2)
Eksempel
være slurven og rotete
Artikkelside
unøyaktig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke (
eller
lite)
nøyaktig
(1)
;
upresis
Eksempel
få
unøyaktige
opplysninger
som ikke er
nøyaktig
(3)
;
slurvete
Eksempel
arbeide raskt og
unøyaktig
Artikkelside
rotete
,
rotet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er preget av
rot
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
rotete
hybel
uten orden
;
forvirret, slurvete
Eksempel
en
rotete
forelesning
;
onkel er ganske rotete av seg
Artikkelside
gå over stokk og stein
Betydning og bruk
Se:
stokk
gå gjennom ulendt terreng
Eksempel
kjøreturen gikk over stokk og stein
gå uvørent eller slurvete for seg
;
være ute av kontroll
Eksempel
utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stokkr
Betydning og bruk
hogd trestamme
Eksempel
kjøre
stokker
til saga
;
huset var tømret av svære
stokker
som etterledd i ord som
rundstokk
tømmerstokk
tverrtre
som etterledd i ord som
dørstokk
sengestokk
stav
(1)
Eksempel
gå med
stokk
som etterledd i ord som
pekestokk
spaserstokk
taktstokk
brukt som etterledd i
sammensetninger
: lite redskap til å måle noe med
i ord som
gradestokk
målestokk
tommestokk
(tykk) stengel på visse planter
som etterledd i ord som
rotstokk
vinstokk
langstrakt, rund malmforekomst
samling av noe eller noen
som etterledd i ord som
arbeidsstokk
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
kjøreturen gikk over stokk og stein
gå uvørent eller slurvete for seg
;
være ute av kontroll
utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
stiv som en stokk
svært stiv
;
ubevegelig
;
stiv som en pinne
hun var stiv som en stokk i den siste bakken
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gríss
Betydning og bruk
husdyr i
svinefamilien
med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne
;
tamsvin
Eksempel
stell av kyr og gris
;
slakte grisen
;
grisen ligger i bingen
urenslig
eller
slurvete person
Eksempel
æsj, din
gris
!
uanstendig eller umoralsk person
Eksempel
han er en gammel
gris
kortspill for barn
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikke å være kresen
fy til grisen
brukt til å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
fy til grisen for en gjeng!
hyle/skrike som en stukket gris
skrike høyt og skjærende, særlig av smerte
ikke ligne grisen
være uhørt eller uakseptabel
;
være dårlig eller meningsløs
budsjettet ligner ikke grisen
pynte/sminke grisen
framstille noe bedre enn det er
;
pynte/sminke bruden
,
pynte/sminke liket
politikerne forsøker å pynte grisen for å overbevise velgerne
;
asfalteringen ble gjort for å sminke grisen
Artikkelside
Nynorskordboka
51
oppslagsord
slurvete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
prega av
slurv
(
2
II)
;
skøytelaus, unøyaktig
;
slurven
Døme
slurvete
og stygt arbeid
;
ei slurvete formulering
brukt som
adverb
:
arbeidet er slurvete gjort
Artikkelside
rotete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av
rot
(
2
II
, 1)
Døme
ein
rotete
hybel
utan orden
;
slurvete, forvirrra
Døme
rotete
planlegging
;
ein
rotete
person som ikkje held orden på sakene sine
Artikkelside
gå over stokk og stein
Tyding og bruk
Sjå:
stokk
gå gjennom ulendt terreng
Døme
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
Døme
prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
som etterledd i ord som
rundstokk
tømmerstokk
tverrtre
som etterledd i ord som
dørstokk
sengestokk
stav
(1)
Døme
gå med stokk
som etterledd i ord som
peikestokk
spaserstokk
taktstokk
brukt som etterledd i
samansetningar
: liten reiskap til å måle noko med
i ord som
gradestokk
målestokk
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
som etterledd i ord som
rotstokk
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
samling av noko eller nokon
som etterledd i ord som
arbeidsstokk
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
sleivete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lett for å
sleive
;
slengete
,
slarvete
,
slurvete
Døme
målet kom etter eit sleivete tilbakespel til keeper
;
ho kom med ein sleivete kommentar
Artikkelside
klore
2
II
klora
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klóra
;
samanheng
med
klo
Tyding og bruk
rive eller rispe med klør
eller
negler
Døme
klore på kinnet
;
klore ut auga på nokon
;
klore nokon på ryggen
hogge, gripe tak med klør
eller
fingrar
Døme
klore seg fast
;
klore seg til bergveggen
skrive
eller
teikne slurvete
Døme
klore i hop eit brev
Faste uttrykk
klore til seg
grafse til seg
klore til seg ein billett til konserten
Artikkelside
rable
rabla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
teikne, skrive
eller
snakke raskt, slurvete og utydeleg
Døme
rable noko ned i ein fart
;
han rabla gjennom førelesinga, heilt utanfor manus
brukt som adjektiv: forvirra, vettlaus
Døme
ho er rablande galen
Faste uttrykk
rable for nokon
gå rundt for ein
;
bli skrullete eller vettlaus
no rablar det for meg
;
etter han flytta til byen rabla, det for han
Artikkelside
jamne
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafni
Tyding og bruk
det å vere jamn
;
jamleik
Faste uttrykk
på jamnen
til vanleg
på jamnen var slike naust slurvete bygde
Artikkelside
hurve
hurva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide slurvete
;
slurve
(
2
II)
Døme
hurve frå seg arbeidet
gå uvyrde (for seg)
Døme
la det hurve
–
la det skure, la det gå som best det kan
Artikkelside
upresis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lite punktleg
;
ikkje
presis
(2)
;
for sein
Døme
upresise bussar
om rørsle, handling
eller liknande
: unøyaktig, slurvete
Døme
slå ei upresis pasning
brukt som
adverb
:
dei spela upresist
om forklaring, uttrykksmåte
eller liknande
: diffus, uklar, vag
Døme
ei upresis formulering
;
upresise definisjonar
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100