Avansert søk

329 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

skrift 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Betydning og bruk

  1. tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
    Eksempel
    • skriften i brevet var utydelig
  2. ord, setning eller tekst som består av skrevne eller trykte tegn
    Eksempel
    • hevde noe i skrift og tale
  3. religiøs, hellig tekst
    Eksempel
    • det står i den hellige skrift;
    • jødedommens hellige skrifter

Faste uttrykk

  • med liten skrift
    1. med relativt små bokstaver som er lett å overse
    2. skjult for andre
  • skriften på veggen
    høytidelig advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel

skrift 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som skrift (1

Betydning og bruk

skrevet eller trykt innlegg;
Eksempel
  • samlede skrifter

skrifte 2

verb

Opphav

norrønt skripta

Betydning og bruk

  1. bekjenne sine synder for en prest
  2. Eksempel
    • skrifte noe for foreldrene sine

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

uleselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller umulig å lese fordi det er utydelig
    Eksempel
    • uleselig skrift;
    • trykket var så dårlig at teksten nærmest var uleselig
  2. så tungvint formulert eller med så vanskelig innhold at det er svært tungt å lese og forstå
    Eksempel
    • en uleselig fagartikkel

utydelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å oppfatte, tolke eller skjelne fullt ut;
Eksempel
  • utydelig skrift;
  • følge et utydelig mønster;
  • gi utydelige beskjeder;
  • ansiktet hans ble utydelig;
  • romanen har et utydelig budskap;
  • høre en utydelig lyd
  • brukt som adverb:
    • snakke utydelig

skriften på veggen

Betydning og bruk

(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;

veggskrift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

ord, tegning og lignende som er skrevet eller risset inn på en hard overflate, særlig på en vegg;

tydelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en tydelig skrift
    • brukt som adverb:
      • snakke tydelig
  2. lett å skille ut;
    Eksempel
    • huske noe helt tydelig;
    • gi tydelige signaler om hva som må gjøres;
    • de må bli tydeligere på hva de ønsker;
    • sommerferiene hos bestemor er blant mine tydeligste barndomsminner
    • brukt som adverb:
      • bli tydelig fornærmet;
      • det var tydelig hva hun ville

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • lyse som den klareste stjerne;
    • klar, kjølig høstluft;
    • tåken lettet og lufta ble klarere
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

Nynorskordboka 173 oppslagsord

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  2. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  3. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    1. tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    2. løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel

skrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som skrift (1

Tyding og bruk

skrive eller prenta innlegg;
Døme
  • skrifter i samling;
  • Aasens skrifter

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

  1. vedkjenne syndene sine for ein prest
  2. Døme
    • skrifte noko for foreldra
  3. refse åndeleg;
    gje ei skrape

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

voluˊm eller  voˊlum

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’, av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere massen med tettleiken
  2. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  3. band av større bokverk
    Døme
    • eit verk på tre volum

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

utydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg å oppfatte, tolke eller tyde fullt ut;
Døme
  • utydeleg skrift;
  • ein utydeleg bodskap;
  • gje utydelege kommandoar;
  • leiinga har vore altfor utydeleg på dette punktet;
  • minna blir meir og meir utydelege med tida;
  • høyre utydelege røyster
  • brukt som adverb:
    • snakke utydeleg

utviska

adjektiv

Opphav

jamfør viske

Tyding og bruk

  1. som er viska ut
    Døme
    • utviska skrift
  2. som er fjerna eller gjord utydeleg;
    Døme
    • skilnadene er utviska;
    • utviska konturar

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg

veggskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

ord, teikning og liknande som er skrivne eller rissa inn på ei hard overflate, særleg på ein vegg;

tydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsett utydeleg
    Døme
    • ha tydeleg skrift;
    • ei tydeleg framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke tydeleg
  2. lett å skilje ut;
    Døme
    • tydelege grenser;
    • ein tydeleg auke i trafikken;
    • gje tydelege signal;
    • vi må gjere tydelegare prioriteringar;
    • dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
    • brukt som adverb:
      • hugse noko tydeleg;
      • eg tykte så tydeleg at dei gjekk;
      • det er tydeleg sant;
      • ho vart tydeleg rørt