Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
329 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

skrift 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Betydning og bruk

  1. tegnsystem som en kan bruke som uttrykk for ord, stavelser eller språklyder
    Eksempel
    • skriften i brevet var utydelig
  3. ord, setning eller tekst som består av skrevne eller trykte tegn
    Eksempel
    • hevde noe i skrift og tale
  4. religiøs, hellig tekst
    Eksempel
    • det står i den hellige skrift;
    • jødedommens hellige skrifter

Faste uttrykk

  • med liten skrift
    1. med relativt små bokstaver som er lett å overse
    2. skjult for andre
  • skriften på veggen
    høytidelig advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel
Artikkelside

skrift 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som skrift (1

Betydning og bruk

skrevet eller trykt innlegg;
Eksempel
  • samlede skrifter
Artikkelside

skrifte 2

verb

Opphav

norrønt skripta

Betydning og bruk

  1. bekjenne sine synder for en prest
  2. Eksempel
    • skrifte noe for foreldrene sine
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

uleselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller umulig å lese fordi det er utydelig
    Eksempel
    • uleselig skrift;
    • trykket var så dårlig at teksten nærmest var uleselig
  2. så tungvint formulert eller med så vanskelig innhold at det er svært tungt å lese og forstå
    Eksempel
    • en uleselig fagartikkel
Artikkelside

utydelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å oppfatte, tolke eller skjelne fullt ut;
Eksempel
  • utydelig skrift;
  • følge et utydelig mønster;
  • gi utydelige beskjeder;
  • ansiktet hans ble utydelig;
  • romanen har et utydelig budskap;
  • høre en utydelig lyd
  • brukt som adverb:
    • snakke utydelig
Artikkelside

skriften på veggen

Betydning og bruk

(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
Artikkelside

veggskrift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

ord, tegning og lignende som er skrevet eller risset inn på en hard overflate, særlig på en vegg;
Artikkelside

tydelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsatt utydelig
    Eksempel
    • ha en tydelig skrift
    • brukt som adverb:
      • snakke tydelig
  2. lett å skille ut;
    Eksempel
    • huske noe helt tydelig;
    • gi tydelige signaler om hva som må gjøres;
    • de må bli tydeligere på hva de ønsker;
    • sommerferiene hos bestemor er blant mine tydeligste barndomsminner
    • brukt som adverb:
      • bli tydelig fornærmet;
      • det var tydelig hva hun ville
Artikkelside

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • lyse som den klareste stjerne;
    • klar, kjølig høstluft;
    • tåken lettet og lufta ble klarere
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå
Artikkelside

Nynorskordboka 173 oppslagsord

skrift 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skript; jamfør skrive

Tyding og bruk

  1. teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar eller språklydar;
    form på skrivemåten av bokstavar og ord
    Døme
    • skrifta i brevet var utydeleg
  3. ord, setning eller tekst av skrivne eller prenta teikn
    Døme
    • hevde noko i skrift og tale
  4. heilage, religiøse tekster
    Døme
    • det står i den heilage skrifta;
    • dei heilage skriftene i hinduismen

Faste uttrykk

  • med lita skrift
    1. tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
    2. løynt for andre;
      skjult, duld
  • skrifta på veggen
    høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
Artikkelside

skrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som skrift (1

Tyding og bruk

skrive eller prenta innlegg;
Døme
  • skrifter i samling;
  • Aasens skrifter
Artikkelside

skrifte 2

skrifta

verb

Opphav

norrønt skripta

Tyding og bruk

  1. vedkjenne syndene sine for ein prest
  2. Døme
    • skrifte noko for foreldra
  3. refse åndeleg;
    gje ei skrape
Artikkelside

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

voluˊm eller  voˊlum

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’, av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere massen med tettleiken
  3. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  4. band av større bokverk
    Døme
    • eit verk på tre volum
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

utydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg å oppfatte, tolke eller tyde fullt ut;
Døme
  • utydeleg skrift;
  • ein utydeleg bodskap;
  • gje utydelege kommandoar;
  • leiinga har vore altfor utydeleg på dette punktet;
  • minna blir meir og meir utydelege med tida;
  • høyre utydelege røyster
  • brukt som adverb:
    • snakke utydeleg
Artikkelside

utviska

adjektiv

Opphav

jamfør viske

Tyding og bruk

  1. som er viska ut
    Døme
    • utviska skrift
  2. som er fjerna eller gjord utydeleg;
    Døme
    • skilnadene er utviska;
    • utviska konturar
Artikkelside

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg
Artikkelside

veggskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

ord, teikning og liknande som er skrivne eller rissa inn på ei hard overflate, særleg på ein vegg;
Artikkelside

tydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsett utydeleg
    Døme
    • ha tydeleg skrift;
    • ei tydeleg framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke tydeleg
  2. lett å skilje ut;
    Døme
    • tydelege grenser;
    • ein tydeleg auke i trafikken;
    • gje tydelege signal;
    • vi må gjere tydelegare prioriteringar;
    • dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
    • brukt som adverb:
      • hugse noko tydeleg;
      • eg tykte så tydeleg at dei gjekk;
      • det er tydeleg sant;
      • ho vart tydeleg rørt
Artikkelside