Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

skrev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skref

Betydning og bruk

del av kroppen der beina møtes;
Eksempel
  • snøen rakk helt opp i skrevet

skreve

verb

Opphav

norrønt skrefa

Betydning og bruk

  1. ha eller sette beina ut til siden;
    sette en fot på hver side av noe;
    sprike
    Eksempel
    • stå og skreve;
    • han sitter og skrever på sofaen;
    • på bildet ligger en dame og skrever
  2. gå med lange skritt
    Eksempel
    • skreve i vei;
    • ungene skrevde over gjerdet

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev;
    • skrive bøker;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc;
    • skrive på en avhandling
  2. angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
    Eksempel
    • i dag skriver vi den 14. februar
  3. komponere
    Eksempel
    • skrive musikk som folk liker

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å være forfatter eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    1. sette på papiret;
      nedtegne
    2. sette ned verdien på en eiendel;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbedre en tekst;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    1. oppta fortegnelse over;
      notere ned
    2. gi igjen tidligere verdi;
      revaluere
    3. være sikker på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    1. oppføre noe som gjeldspost for noen
    2. sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for noen
  • skrive seg
    bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
    • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen
  • skrive seg bak øret
    merke seg noe
  • skrive seg fra
    stamme fra;
    datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive til
    sende brev til noen
  • skrive under på
    1. godta ved sin underskrift
    2. i overført betydning: (muntlig) forsikre om noe
  • skrive ut
    1. forordne, pålegge
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyvalg
    2. trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
    3. kalle ut soldater;
      innrullere (1)
    4. gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
      • han ble skrevet ut fra sykehuset
  • som skrevet står
    som alle vet
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

tempusform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av de ulike formene et verb kan ha når det er bøyd i tempus;
Eksempel
  • 'skrev' har tempusformen preteritum;
  • teksten er skrevet i tempusformen presens

sturten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

rettlede, rettleie

verb

Opphav

av rett (3 og lede (2

Betydning og bruk

  1. hjelpe med råd, opplysninger og lignende;
    lede på rett lei;
    Eksempel
    • kontoret rettleder om reglene
  2. i utdanning: gi faglige råd og informasjon;
    Eksempel
    • han rettleder de nye studentene;
    • hun rettledet meg da jeg skrev masteroppgaven

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

i vei

Betydning og bruk

Se: vei
  1. av gårde;
    av sted
    Eksempel
    • de la i vei;
    • han skulle straks i vei
  2. uten stopp;
    Eksempel
    • hun snakket i vei om alt mulig;
    • de skrev ivrig i vei

underliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. området rundt de ytre kjønnsorganene;
  2. kvinnens indre og ytre kjønnsorganer
  3. liv (13) til å ha under annet klesplagg

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

Nynorskordboka 10 oppslagsord

skrev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skref; av skreve

Tyding og bruk

  1. del av kroppen der føtene møtest;
    Døme
    • snøen rakk heilt opp i skrevet
  2. fotsteg når ein går;
    Døme
    • ta lange skrev

skreve

skreva

verb
kløyvd infinitiv: skreva

Opphav

norrønt skrefa

Tyding og bruk

  1. ha eller setje føtene ut til sida;
    setje ein fot på kvar side av noko;
    sprikje
    Døme
    • stå og skreve;
    • han skrevar over sykkelen;
    • på biletet ligg ei dame og skrevar
  2. gå med lange steg
    Døme
    • skreve i veg;
    • dei skreva over gjerdet

rettleie

rettleia

verb

Opphav

av rett (3 og leie (3

Tyding og bruk

  1. hjelpe med råd og opplysningar;
    leie på rett veg
    Døme
    • rettleie nokon i bruk av symaskin;
    • rettleie nokon om vegen
  2. i utdanning: gje faglege råd og informasjon;
    Døme
    • han rettleiar dei nye studentane;
    • ho rettleia meg da eg skrev doktoravhandlinga

Faste uttrykk

  • rettleie seg
    få sakene sine i orden;
    finne seg til rette

underliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. området rundt dei ytre kjønnsorgana;
  2. livmor og kjønnsorgan hos kvinne
  3. liv (13) til å ha under anna klesplagg

skritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. det å setje eine foten framfor den andre;
    Døme
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i verksemd eller del av prosess
    Døme
    • budsjettbalanse er eit skritt i riktig retning for å få økonomien på fote
  3. lengde som ein til vanleg tek i eitt skritt (1)
    Døme
    • ri i skritt
  4. Døme
    • få eit spark i skrittet

Faste uttrykk

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikkje stogge på halvvegen

skripe

skripa

verb

Opphav

samanheng med skrev

Tyding og bruk

kjæle for, med;

Faste uttrykk

  • skripe opp
    skjemme bort (eit barn)
  • skripe seg
    vere vrang

forskreve

forskreva

verb
kløyvd infinitiv: forskreva

Opphav

av for- (2 og skrev

Faste uttrykk

  • forskreve seg
    1. skreve så ein forstrekkjer seg
      • forskreve seg på det glatte føret
    2. i overført tyding: prøve å nå over eller ta på seg meir enn ein greier
      • forskreve seg på jobben

sule 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som sule (1

Tyding og bruk

  1. kløft på tre eller visse reiskapar;
    grind (3) til å vinde fiskesnøre på
  2. stolpe (med kløft ovantil)

klov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klof

Tyding og bruk

  1. sprekk eller fordjuping i berg;

skrevs

adverb

Opphav

genitiv av skrev

Tyding og bruk

med ein fot på kvar side av det ein sit på
Døme
  • setje seg over skrevs på noko;
  • sitje skrevs over noko;
  • sitje skrevs på noko