Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjelve
Betydning og bruk
(det å skjelve på grunn av) sterk indre uro
eller
spenning
Eksempel
få
skjelven
i seg
;
blod setter en skjelv i meg
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelving
Eksempel
snakke rolig uten
skjelv
i stemmen
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli virkelig redd, nervøs
eller lignende
hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside
skjelv
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jordskjelv
(1)
Eksempel
området har vært utsatt for sterke
skjelv
i det siste
stor overraskelse
;
jordskjelv
(2)
Eksempel
resultatet kom som et skjelv på forsamlingen
skjelving
,
dirring
Artikkelside
skjelv
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjalfr
Betydning og bruk
som rister eller skjelver
;
skjelven
Eksempel
bli
skjelv
i knærne
;
være
skjelv
i målet
Artikkelside
skjelve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjalfa
Betydning og bruk
om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt
eller lignende
;
bevre
,
dirre
,
riste
(
3
III
, 2)
Eksempel
skjelve
i stemmen
;
hun frøs så hun skalv
;
han
skjelver
på hendene
;
katten skalv av raseri
brukt som adjektiv:
han la armen om den skjelvende kroppen
;
hun ropte ut med skjelvende stemme
bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned
;
dirre, riste
Eksempel
bakken skalv under oss
;
løvet skjelver i vinden
Faste uttrykk
skjelve i buksene
være redd
faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
skjelve i knærne
være redd
skjelve som et ospeløv
skjelve voldsomt
han var i sjokk og skalv som et ospeløv
Artikkelside
skjelving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelv
(
1
I)
Eksempel
det gikk en skjelving gjennom kroppen
;
skjelvingen i stemmen var nesten uhørlig
;
skjelvinger i jordskorpa
Artikkelside
få den store skjelven
Betydning og bruk
bli virkelig redd, nervøs
eller lignende
;
Se:
skjelv
Eksempel
hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside
intifada
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
arabisk
‘skjelv, skaking’
Betydning og bruk
opprør mot myndigheter, særlig brukt om det palestinske opprøret i de israelskokkuperte områdene rundt Israel
Artikkelside
jordskjelv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
skjelv
(
2
II)
Betydning og bruk
det at utløsning av spenninger i jordskorpa forårsaker bølgebevegelser og rystelser i jorda
i overført betydning: stor overraskelse
Eksempel
valget var et politisk jordskjelv
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
få skjelven i seg
;
store høgder sette skjelven i han
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelving
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs
eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside
skjelv
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skjelve
Tyding og bruk
jordskjelv
(1)
Døme
området har vore råka av fleire skjelv
;
det var eit stort skjelv
stor overrasking
;
jordskjelv
(2)
Døme
valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
skjelving
,
dirring
Artikkelside
skjelv
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfr
Tyding og bruk
som ristar eller skjelv
;
skjelven
Døme
bli skjelv i knea
;
vere skjelv i målet
Artikkelside
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt
eller liknande
;
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III
, 2)
Døme
fryse så ein skjelv
;
hendene skalv
;
hunden skalv av skrekk
brukt som adjektiv:
den skjelvande røysta var knapt høyrleg
;
han la eit teppe om den skjelvande kroppen
rykkje fort att og fram, opp og ned
;
dirre, riste,
skake
(1)
Døme
bakken skjelv under oss
;
lauvet skalv i vinden
Faste uttrykk
skjelve i buksene
vere redd
mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
skjelve i knea
vere redd
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside
skjelving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelv
(
1
I)
Døme
det gjekk ei skjelving gjennom kroppen
;
skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg
;
skjelvingar i jordskorpa
Artikkelside
få den store skjelven
Tyding og bruk
bli verkeleg redd, nervøs
eller liknande
;
Sjå:
skjelv
Døme
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside
skjelvhendt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfhendr
Tyding og bruk
som
skjelv
på hendene
;
ustø på handa
Døme
han er litt skjelvhendt
Artikkelside
skjelven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
skjelv
, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
vere skjelven i røysta
;
han var heilt skjelven etter talen
;
bli skjelven av redsle
Artikkelside
stemme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
lyd som kjem frå taleorgana til menneske
;
røyst
(1)
Døme
høyre ei kjend stemme
;
han skjelv i stemma
;
ei indre stemme
som etterledd i ord som
forteljarstemme
kvinnestemme
songstemme
(person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong
eller
samspel
;
røyst
(2)
Døme
korverk med fire stemmer
som etterledd i ord som
altstemme
førstestemme
understemme
votum
som blir gjeve ved val eller avstemming
;
røyst
(3)
Døme
gje si stemme på valdagen
;
telje stemmer
;
bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa
som etterledd i ord som
dobbelstemme
førehandsstemme
neistemme
Faste uttrykk
gje stemme til
formidle på vegner av (nokon)
gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm
;
stemmeleggje
skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene
Artikkelside
fiber
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
trådforma kroppsvev
Døme
eg skjelv i kvar fiber i kroppen
som etterledd i ord som
muskelfiber
nervefiber
fin trevl i plantevev som blir nytta som materiale for garn, papir, trevyrke og liknande og som er ein sentral del av kosthaldet
Døme
kosthald med mykje fiber
tråd av uorganisk
eller
syntetisk stoff
som etterledd i ord som
glasfiber
kunstfiber
Faste uttrykk
optisk fiber
spesialbygd, tynn glastråd brukt i kommunikasjonssystem
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100