Artikkelside

Nynorskordboka

skjelv 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein skjelvskjelvenskjelvarskjelvane
inkjekjønneit skjelvskjelvetskjelvskjelva

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. det å skjelve;
    bivring, skaking
    • jordskjelv;
    • det gjekk ein skjelv gjennom båten da han grunnstøytte
    • tale utan skjelv i røysta