Bokmålsordboka
skjelven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skjelven | skjelvent | skjelvne | skjelvne |
Betydning og bruk
som skjelver, rister eller dirrer (ofte av redsel, nervøsitet eller andre følelser)
Eksempel
- være skjelven på hendene;
- bli skjelven av nervøsitet;
- hun var helt skjelven før eksamen