Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

sjel

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk eller gammelfrisisk

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville;
    Eksempel
    • få ro i sjelen;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. åndelig del av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet
  3. person eller produkt som får i gang noe (handling eller følelser)
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjel
  4. menneske, individ
    Eksempel
    • være en enkel sjel;
    • jeg har ikke fortalt en sjel om dette

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og nærende kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

skjorte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skyrta

Betydning og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukning foran
Eksempel
  • langermet skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • en sjel og en skjorte
    person uten eiendeler
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrenge seg til det ytterste
  • koste skjorta
    være svært dyr
  • spille skjorta av noen
    vise seg som overlegen i spill
Artikkelside

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Betydning og bruk

  1. ødeleggelse på grunn av uhell, uvær eller annet
    Eksempel
    • få en skade etter et fall;
    • gjøre skade på seg selv;
    • stormen gjorde stor skade på skogen
  2. feil, mangel
    Eksempel
    • utbedre en skade
  3. tap, fortred
    Eksempel
    • begrense skaden;
    • være til skade for hele bygda
  4. beklagelig mangel
    Eksempel
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir en klok
    en lærer av dårlige erfaringer
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • komme i skade for
    være så uheldig
    • hun kommer i skade for å ødelegge et reir
  • komme til skade
    bli skadd
    • ingen personer kom til skade da det oppstod brann
  • ta skade
    bli skadd
    • ingen av husene tok skade;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få ødelagt
    • ta skade på sin sjel
Artikkelside

mutters

adverb

Opphav

av tysk Mutters- ‘mor(s)-'; i eldre tysk mutterseelenallein, jamfør keine Mutterseele ‘ikke en mors sjel’

Faste uttrykk

Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    • være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    • ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    • få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle
Artikkelside

levende

adjektiv

Opphav

av leve (2 og -ende (2

Betydning og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Eksempel
    • levende skapninger;
    • hvalen føder levende unger;
    • hun har en levende gudstro;
    • de kom levende fra kollisjonen
    • brukt som substantiv:
      • levende og døde
  2. Eksempel
    • gi en levende framstilling av noe
    • brukt som adverb:
      • hun er levende interessert i musikk
  3. fremdeles aktuell
    Eksempel
    • levende tradisjoner
  4. mulig eller verdt å leve i eller med
    Eksempel
    • det var ikke levende der

Faste uttrykk

  • en levende legende
    en person som er blitt en legende (2) mens han eller hun fremdeles lever
    • spilleren er en levende legende i klubben
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • ikke en levende sjel
    ikke et eneste menneske;
    ingen
    • det var ikke en levende sjel ute på denne tiden av døgnet
  • levende lys
    tent stearinlys
    • vi pyntet bordet med blomster og levende lys
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • levende vekt
    vekt av et husdyr;
    til forskjell fra slaktevekt
  • mer død enn levende
    bare så vidt i live
    • da jeg var på det sykeste, følte jeg meg mer død enn levende
Artikkelside

legeme

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt líkami; av lik (1 og ham (1

Betydning og bruk

  1. menneske- eller dyrekropp;
    Eksempel
    • donere legemet til forskning
  2. avgrenset stoffmengde i fast form
    Eksempel
    • faste legemer utvider seg ved oppvarming

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
Artikkelside

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Betydning og bruk

  1. organisk helhet som utgjør et menneske eller dyr;
    Eksempel
    • få litt mat i kroppen;
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • han svettet over hele kroppen;
    • bestemme over sin egen kropp;
    • hunden logret med halve kroppen
  2. Eksempel
    • hva heter så den kroppen?
  3. hoveddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
Artikkelside

kjøtt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Betydning og bruk

  1. muskelvev (og fettvev) hos mennesker og dyr
  2. muskelvev (med fett, bein og bindevev) av slaktede pattedyr og fugler, brukt som mat
    Eksempel
    • kjøtt og fisk;
    • kokt kjøtt;
    • rått kjøtt;
    • stek kjøttet i varm panne;
    • vi spiser kjøtt to ganger i uka
  3. bløtdeler av fisk, skalldyr eller krypdyr
    Eksempel
    • kjøtt av hummer;
    • ørreten var rød og fin i kjøttet
  4. mykt, saftrikt vev i planter
    Eksempel
    • en frukt med saftig kjøtt
  5. i bibelspråk: legeme, kropp (1);
    jamfør kjød;
    til forskjell fra ånd (1) og sjel (2)

Faste uttrykk

  • av kjøtt og blod
    levende;
    med følelser og vanlige reaksjoner
    • jeg er bare et menneske av kjøtt og blod
  • få kjøtt på beina
    • legge på seg
    • utvide en sak eller konkretisere den
      • prosjektet må få mer kjøtt på beina før vi kan realisere det
  • kjøtt og blod
    eget avkom;
    barn
    • han er mitt eget kjøtt og blod
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå gammallågtysk eller gammalfrisisk

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    Døme
    • få ro i sjela;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. åndeleg del av mennesket sett frå eit religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir rekna for å vere udødeleg
    Døme
    • be om frelse for sjela si
  3. person eller produkt som får i gang noko (handling eller kjensler)
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjel
  4. menneske, individ
    Døme
    • han flytte til byen, utan å kjenne ei sjel der

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • to sjeler og ein tanke
    det at to tenkjer på det same
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

  1. uvisse (om kva som er best eller rettast);
    • det er, finst ikkje tvil (i mi sjel) om det;
    • det rår tvil om opphavet;
    • reise tvil om noko;
    • skifte mellom tvil og tru;
    • eg er i (sterk) tvil om kva eg skal gjere;
    • gå med på noko under tvil;
    • dette er utan tvil rett – heilt sikkert;
    • dette er heva over all tvil;
    • feie all tvil til side – overtyde alle;
    • tvilen skal kome tiltalte til gode
  2. i fleirtal:
    • eg har mine tvil (om dette går)

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  2. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje lykka;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  3. forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
  2. god for helsa;
    Døme
    • sunn og nærande kost;
    • mosjon er sunt
  3. som syner omtanke;
    fornuftig, praktisk
    Døme
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Døme
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
  5. god, solid
    Døme
    • verksemda har ein sunn økonomi

Faste uttrykk

  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande;
    folkevit
    • bruke sunn fornuft for å avgjere saka;
    • vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

skjorte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skyrta; samanheng med skjere (3

Tyding og bruk

klesplagg til å ha på overkroppen, som regel med stiv krage og lukking i brystet
Døme
  • korterma skjorte;
  • ta på seg skjorta

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • jobbe skjorta av seg
    arbeide svært hardt;
    anstrengje seg til det ytste
  • koste skjorta
    vere svært dyr
  • spele skjorta av nokon
    vise seg overlegen i spel
Artikkelside

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2
Artikkelside

mutters

adverb

Opphav

av tysk Mutters- ‘mor(s)-’, i eldre tysk mutterseelenallein; jamfør keine Mutterseele ‘ikkje ei mors sjel’

Faste uttrykk

Artikkelside

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside

levande

adjektiv

Opphav

av leve (2

Tyding og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Døme
    • levande skapningar;
    • kvalen føder levande ungar;
    • dei har alltid levande blomstrar på bordet;
    • heldigvis kom vi levande frå brannen
    • brukt som substantiv:
      • levande og døde
  2. Døme
    • gje ei levande framstilling av noko
    • brukt som adverb:
      • dei er levande interesserte i moderne kunst
  3. framleis aktuell
    Døme
    • levande tradisjonar
  4. mogleg eller verd å leve i eller med
    Døme
    • her er ikkje levande

Faste uttrykk

  • ei levande legende
    ein person som er vorten ei legende (2) medan han eller ho framleis lever
    • politikaren er ei levande legende i partiet
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • levande lys
    tent stearinlys
    • vi hadde fyr i peisen og levande lys
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • levande vekt
    vekt av eit husdyr;
    til skilnad frå slaktevekt
  • meir død enn levande
    berre så vidt i live
    • da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside
Side 1 av 5