Avansert søk

212 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

sinne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være sint;
harme, ilske, vrede

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasende

villsinne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

heftig sinne;

snøfte

verb

Betydning og bruk

  1. puste sterkt og hørbart;
    Eksempel
    • oksen snøftet og kom mot oss
  2. puste kraftig ut gjennom nesa av forakt eller sinne;
    Eksempel
    • snøfte foraktelig

surhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -het

Betydning og bruk

  1. pH-verdi under 7;
    jamfør sur (2)
    Eksempel
    • surhet i jorda
  2. det å være sur (6) eller gretten
    Eksempel
    • bli møtt med sinne og surhet

sinneri

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ri av sinne;

ha i sinne

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Se: sinn
Eksempel
  • de har ikke noe godt i sinne

sinnetokt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tokt eller anfall av sinne

sinna

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

sterk følelse av sinne;
sint, arg, vred

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet
  2. indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament;
    sinnelag, gemytt, natur
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
  • med åpent sinn
    uten å vere forutinntatt
    • møte nye mennesker med et åpent sinn
  • syk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med en viss sinnsstemning eller innstilling
    • være lett til sinns;
    • være tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt

utløsing, utløysing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å sette eller settes i virksomhet;
    Eksempel
    • utløsing av skred;
    • utløsning av sinne og aggresjon
  2. Eksempel
    • utløsing av eiendom

Nynorskordboka 116 oppslagsord

sinne 2

sinna

verb

Faste uttrykk

  • sinne seg
    gjere seg sint;
    hisse seg opp

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
harme, ilske, vreide
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande

villsinne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilt sinne;

snøfte

snøfta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. puste høyrleg, sterkt;
    Døme
    • oksen snøfta og kom mot oss
  2. puste brått ut gjennom nasen av sinne eller forakt;
    Døme
    • snøfte svivyrdeleg

sjalusi 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør sjalu

Tyding og bruk

sterk kjensle av smerte og sinne knytt til opplevinga av å miste ei særstilling hos ein annan person til fordel for ein annan;
det å vere sjalu;
avundsjuke, svartsjuke
Døme
  • vere plaga av sjalusi

tumult

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tumere ‘svulme, fyke opp (i sinne)'

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: oppstyr, bråk, opptøyar
Døme
  • det kom til tumultar under streiken

tokt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk tocht ‘drag, trekk’

Tyding og bruk

ri eller tak av smerte, sjukdom, sinne og liknande

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

storsinne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svært sterkt sinne (1

sinne seg

Tyding og bruk

gjere seg sint;
hisse seg opp;
Sjå: sinne