Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 145 oppslagsord

sider

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; opprinnelig fra hebraisk sjekar ‘sterk, berusende drikk’

Betydning og bruk

gjæret, alkoholholdig drikk, oftest av eple;

eplevin, eplesider

Eksempel

en frisk og sprudlende sider;
sider fra Hardanger;
tappe sideren på flasker;
alkoholfri sider

Artikkelside

side

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt síða, opprinnelig ‘noe som tøyer seg nedover’; jamfør sid

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
på slakt: halv kropp uten hode og lemmer
Eksempel
- bog og side av hjort
parti som vender utover;
ytterflate på langs av noe
Eksempel
- bilen veltet over på siden;
- han kommer opp på siden av henne;
- sidene i en trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Eksempel
- sidene i en bok
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på den andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap
Eksempel
- ha sine dårlige sider
område, del
Eksempel
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske siden av saken;
- to sider av samme sak
kant eller retning til venstre eller høyre
Eksempel
- svinge til siden;
- dra teppet til side
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side;
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden
slektsgren;
jamfør farsside og morsside
Eksempel
- de har stor slekt på begge sider

Faste uttrykk

legge til side
spare, gjemme
legge til side penger for framtiden;
planene er lagt til side
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette til side
overse
sette menneskerettighetene til side
side om side
på høyde med hverandre
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
stå ved noens side
være solidarisk med, hjelpe noen
svak side
feil, mangel
trekke fram en svak side ved organisasjonen;
forslaget har sine svake sider
ved siden av
1. like inntil;
  rett i nærheten av
  det stod en person ved siden av bilen
2. side om side med
  de satt ved siden av hverandre
3. i tillegg (til)
  være avhengig av å jobbe ved siden av studiene
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

teoretisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å utlede teorier om noe
Eksempel
- teksten mangler en dypere teoretisering rundt begrepene den anvender
overdreven hang til eller fokus på teoretiske sider ved noe framfor praktisk utøvelse
Eksempel
- unngå teoretisering av yrkesfag

Artikkelside

tvedrakt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘det å dra til to sider’

Betydning og bruk

uenighet, kiv

Artikkelside

tveegget sverd

Betydning og bruk

noe som har både heldige og uheldige sider;

noe som kan slå tilbake på en selv;

Se: tveegget

Eksempel

suksessen var et tveegget sverd

Artikkelside

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;
toegget (1
Eksempel
- en tveegget kniv
som har både heldige og uheldige sider;
som kan slå tilbake på en selv
Eksempel
- en tveegget situasjon

Faste uttrykk

tveegget sverd
noe som har både heldige og uheldige sider;
noe som kan slå tilbake på en selv
suksessen var et tveegget sverd

Artikkelside

tikant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

geometrisk figur med ti sider

Artikkelside

usympatisk

adjektiv

Betydning og bruk

lite imøtekommende eller likendes;

utiltalende, ufordragelig

Eksempel

en usympatisk oppførsel;
han har flere usympatiske sider;
ha rollen som usympatisk antihelt

Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

føre fra et sted til et annet;
hale (2, dra (1)
Eksempel
- trekke noen inntil seg;
- trekke for gardinene;
- hesten trakk en vogn etter seg;
- turistene trekker på store kofferter;
- de har trukket dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
- trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
- folkene trakk inn i huset;
- fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
- når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg;
tiltrekke (1)
Eksempel
- trekke pusten;
- naturen trekker turister;
- støvlene trekker vann;
- bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
- gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
- trekke kølapp;
- trekke kort fra bunken;
- trekke kniv
dra med seg;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
- prøve å trekke med seg flere;
- bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
- trekke en rask konklusjon;
- trekke en grense mellom jobb og privatliv;
- trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde;
skrote (2)
Eksempel
- trekke tilbake en tillatelse;
- partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
- trekke om hvem som vinner;
- bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker;
dra på det
Eksempel
- trekke lenge på noe;
- han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av;
utnytte (1);
jamfør trekke/dra veksler på
Eksempel
- vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
- trekke en kopp kaffe;
- pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse;
subtrahere
Eksempel
- trekke to fra fem;
- bli trukket for mye i skatt
dra i flokk;
migrere
Eksempel
- reinen trekker til nye beiteområder;
- fuglene trekker sørover om høsten
gi trekk (1
Eksempel
- det trekker fra døra;
- ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om;
nevne (2), påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
trekke opp (4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy trekk (2, 8) på
trekke om sofaen
trekke opp
1. stramme fjæren (2 i en mekanisme
  trekke opp klokka
2. endre seg til det verre
  det trekker opp til uvær
3. åpne flaske med en opptrekker
  trekke opp en flaske italiensk vin
4. utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
  trekke opp (4)
  husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt;
krype sammen, krympe (1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge;
gå på overtid
arrangementet trakk ut

Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

kraft som et legeme virker på et underlag med;
tyngde (1)
Eksempel
- gå ned i vekt;
- selge fisk etter vekt;
- bære vekten av noe;
- legge vekten sin oppå noe;
- fordele vekten på begge sider av båten;
- flytte vekten over på det andre beinet
- - egenvekt
  - fødselsvekt
  - kroppsvekt
  - undervekt
i overført betydning: følelsesmessig byrde;
tyngde (4)
Eksempel
- segne under vekten av ansvaret;
- kjenne vekten av noens giftige blikk
vektsystem
Eksempel
- bruke titallssystemet i mål og vekt
så mye av en vare som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekten for tørrfisk
redskap eller instrument til å veie med
Eksempel
- gå på vekta;
- veie noe på vekta
- - badevekt
  - brevvekt
gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
manual (1, 1)
Eksempel
- trene med vekter;
- løfte vekter
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
Eksempel
- hun er vekt
i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter
- - bantamvekt
  - cruiservekt
  - fluevekt
  - lettvekt
  - tungvekt

Faste uttrykk

i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

sider

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; opphavleg frå hebraisk sjekar ‘sterk, rusande drikk’

Tyding og bruk

gjæra, alkoholhaldig drikk, oftast av eple;

eplevin, eplesider

Døme

ein frisk og sprudlande sider;
sideren er produsert i Sogn;
alkoholfri sider;
drikke sider til maten

Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’; jamfør sid

Tyding og bruk

høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Døme
- liggje på sida;
- setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
- kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter;
ytterflate på langs av noko
Døme
- bilen velta over på sida;
- bilen kom opp på sida av syklisten;
- sidene i ein trekant
- - bakside
  - fjellside
  - framside
  - skipsside
blad (3)
Døme
- sidene i ei bok;
- slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
- sitje på høgre sida i salen;
- gå på venstre sida av vegen;
- på andre sida av fjorden;
- på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
- ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
- den økonomiske sida av saka;
- to sider av same saka
kant, retning til høgre eller venstre
Døme
- eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for eller imot)
Døme
- få tilslutnad frå alle sider;
- ha nokon på si side;
- ho på si side;
- vere med i krigen på feil side
slektsgrein;
jamfør farsside og morsside
Døme
- vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

leggje til side
spare, gøyme
ho legg til side litt pengar;
planane er lagde til side
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad;
bort
feie all tvil til sides;
ta eit steg til sides;
dra gardinene til sides
ved sida av
1. like inntil
  han trefte ved sida av blinken
2. jamsides med
  dei sat ved sida av kvarandre
3. i tillegg (til)
  ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg;
ha teke åtgjerder

Artikkelside

teoretisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leie ut teoriar om noko
Døme
- eg saknar ei tydelegare teoretisering av problemet
overdriven hang til eller fokus på teoretiske sider ved noko framfor praktisk utøving
Døme
- dei praktiske faga inneheld for mykje teoretisering

Artikkelside

tviegga sverd

Tyding og bruk

noko som har både heldige og heldige sider;

noko som kan slå tilbake på ein sjølv;

Sjå: tviegga

Døme

oljerikdomen er eit tviegga sverd

Artikkelside

tviegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har egg (1, 1) på begge sider;
toegga (1
Døme
- ei tviegga øks
som har både heldige og uheldige sider;
som kan slå tilbake på ein sjølv
Døme
- statusen som legende er tviegga

Faste uttrykk

tviegga sverd
noko som har både heldige og heldige sider;
noko som kan slå tilbake på ein sjølv
oljerikdomen er eit tviegga sverd

Artikkelside

tikant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

geometrisk figur med ti sider

Artikkelside

omfløytt

adjektiv

Opphav

jamfør fløyte (

Tyding og bruk

med vatn på alle sider

Døme

ein omfløytt holme;
holmen er omfløytt berre på flod sjø

Artikkelside

bonusfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

samnemning på personar ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men har ein familiær relasjon til

Døme

i ferien skal eg på tur med familien og bonusfamilien;
etter at mor og far fekk seg nye kjærastar, har ungane fått ein stor bonusfamilie på begge sider

Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

som lett gjev etter for trykk;
blaut (2);
motsett hard (1)
Døme
- mjukt brød;
- mjukt skinn;
- eg søv best på ei mjuk pute;
- setje seg i den mjukaste stolen
- brukt som adverb:
  liggje mjukt og godt
gradvis;
varsam
Døme
- ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
- brukt som adverb:
  bilen stoppa mjukt
bøyeleg (1);
ledig, smidig;
motsett stiv (1)
Døme
- ei mjuk grein;
- vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg;
audmjuk;
veik
Døme
- bli mjuk etter ei overhaling;
- gjere seg mjuk;
- få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
- mjuke verdiar;
- han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn;
blautt vatn

Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
tyngd (1)
Døme
- gå opp i vekt;
- selje fisk etter vekt;
- bere vekta av noko;
- leggje vekta si på senga;
- fordele vekta på båe sider av båten;
- flytte vekta over på det andre beinet
- - eigenvekt
  - fødselsvekt
  - kroppsvekt
  - nettovekt
  - slaktevekt
i overført tyding: kjenslemessig byrd;
tyngd (4)
Døme
- slite under vekta av ansvaret;
- kjenne vekta av eit langt liv
vektsystem
Døme
- bruke titalssystemet i mål og vekt
så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
Døme
- ei vekt smør
reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
Døme
- leggje noko på vekta;
- bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
- - badevekt
  - fjørvekt
  - skålvekt
gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
Døme
- trene med vekter;
- lyfte vekter
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
Døme
- han er vekt
i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar
- - bantamvekt
  - cruiservekt
  - flugevekt
  - lettvekt
  - tungvekt

Faste uttrykk

i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap

Artikkelside

Resultat per side: