Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 415 oppslagsord

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

plukke eller sanke sammen;
føre sammen på ett sted;
skaffe
Eksempel
- samle planter;
- samle folk til dugnad;
- de samlet underskrifter;
- de samler opplysninger om saken
- brukt som adjektiv:
  samlede utgifter
trekke til seg
Eksempel
- forestillingen samlet mange tilskuere
forene;
jamfør samlende
Eksempel
- samle landet til ett rike
- brukt som adjektiv:
  et samlet folk
bringe orden i
Eksempel
- samle tankene sine

Faste uttrykk

ikke noe å samle på
av liten verdi
samle inn
få tak i;
sanke, skaffe
samle inn penger
samle opp
samle og ta vare på
samle opp regnvann
samle på
skaffe seg så mange slag som mulig av noe
samle på mynter
samle sammen
føre sammen på ett sted
de samler sammen sakene sine
samle seg
1. gradvis bygge seg opp til en masse
  snøen samler seg foran døra
2. komme sammen;
  slutte seg sammen;
  samles
  folk samlet seg på gata;
  de samlet seg om et nytt forslag
3. få kontroll over følelsene
  hun måtte samle seg før hun klarte å svare
stå samlet om
være enige om

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

stølshelg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kveld og natt før bufardagen da hele huslyden var samlet på stølen ( for å følge feet hjem

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
1. stadig
  han så bak seg alt i ett
2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
1. flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
2. holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver en
hver enkelt i en større mengde;
enhver, alle
nyt hver en dag;
det finnes risiko i hver en sak;
jeg lyttet til hvert et ord;
hver en får mene det han vil
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

utall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

umåtelig stor mengde

Eksempel

programmet har gått i reprise et utall ganger;
butikken har et utall ulike sorter kaffe;
et utall mennesker samlet seg på torget

Artikkelside

basecamp

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk base camp

Betydning og bruk

leir hvor det er samlet utstyr og forsyninger (særlig for fjellklatring)

Eksempel

sherpaene har forlatt basecampen nedenfor Mount Everest

Artikkelside

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å bekjenne seg til en religiøs tro
Eksempel
- vise forakt for andres trosbekjennelse og gudsdyrkelse
samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro
Eksempel
- den kristne trosbekjennelsen;
- den muslimske trosbekjennelsen
i overført betydning: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjelder innenfor et parti, et miljø, en kultur eller liknende;
synsmåte, anskuelse
Eksempel
- gå i rette med Vestens underforståtte trosbekjennelser;
- kritisere partiets dogmer og trosbekjennelser

Faste uttrykk

den apostoliske trosbekjennelse
trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp

Artikkelside

vannpytt, vasspytt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten vanndam

Eksempel

regnet samlet seg i vannpytter på banen

Artikkelside

typegodkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

typegodkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å godkjenne noe samlet

Eksempel

typegodkjenning av kjøretøy

Artikkelside

vindpark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe vindturbiner som samlet utgjør et vindkraftverk

Artikkelside

Nynorskordboka 250 oppslagsord

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

plukke eller sanke saman;
føre saman på éin stad;
få tak i
Døme
- samle planter;
- samle i dungar;
- samle folk til dugnad;
- dei samla underskrifter;
- dei samlar opplysningar om farlege stoff
- brukt som adjektiv:
  samla kostnader
dra til seg
Døme
- framsyninga samla mykje folk
sameine;
jamfør samlande
Døme
- samle landet til eitt rike
- brukt som adjektiv:
  eit samla folk
bringe orden i
Døme
- samle tankane sine

Faste uttrykk

ikkje noko å samle på
med liten verdi
samle inn
få tak i;
sanke, skaffe
samle inn pengar
samle opp
samle og ta vare på
samle opp regnvatn
samle på
skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
samle på frimerke
samle saman
føre saman på éin stad
samle saman sakene sine
samle seg
1. litt etter litt byggje seg opp til ein masse
  snøen samla seg i driver
2. kome saman;
  slutte seg saman;
  samlast
  folk samla seg på kaia;
  dei samla seg om eit felles framlegg;
  dei samlar seg til innsats
3. få kontroll over kjenslene
  han sit ei stund og samlar seg
stå samla om
vere samde om

Artikkelside

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

det å samle interessa om noko;
merksemd, konsentrasjon (1), søkjelys (2)
Døme
- setje noko i fokus;
- med helse i fokus;
- ha auka fokus på psykiske problem;
- ha eit særskilt fokus på mangfald
det som interessa samlar seg om;
brennpunkt (3)
Døme
- ha feil fokus;
- det som er fokus i saka
i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
brennpunkt (1)
i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 5)

Artikkelside

urinal

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk eller fransk

Tyding og bruk

offentleg toalett der ein kan late vatnet;
pissoar
skål eller kum til å late vatnet i
i medisin: behaldar til å samle urin i

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1), føre frå ein stad til ein annan;
rykkje (til seg)
Døme
- dra vogna;
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra gardina for;
- dra gardina frå;
- dra garn;
- dra sei;
- dra skit inn i stova;
- dra ut ei tann;
- dra opp til uvêr;
- hale og dra;
- dra attende eit framlegg;
- dra tilbake ein hær;
- gardinene var dregne for;
- dra lodd;
- dra lut
hale, slepe (noko tungt);
dragse
Døme
- dra på bagasje
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet
risse, markere
Døme
- dra ein strek;
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- dra samanlikningar
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet
verke tillokkande (på);
samle
Døme
- byen dreg;
- dra fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
i idrett: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- magneten dreg jernet til seg;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- skoa dreg fukt
vinne, samle
Døme
- dra lærdom;
- dra nytte av;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg
reise (3, fare (2
Døme
- dra bort;
- dra ut;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dra i krigen

Faste uttrykk

dra etter seg
1. føre (noko) med seg
2. ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
1. i overført tyding: semjast, samarbeide
  dei dreg godt i hop
2. samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
1. blande inn (moment til dømes)
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg
2. auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy (1)
dra til
1. slå (nokon), gje eit slag
  han drog til henne
2. stramme
  ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
2. hale ut
  dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj

Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

få pengar for utført arbeid
Døme
- tene pengar sjølv;
- ho tener gode pengar;
- tene 500 000 kr i året;
- eg tente meir som advokat enn som forskar
vere tilsett hos;
ha stilling
Døme
- tene som hushjelp;
- han hadde tent familien i mange år
stille seg eller stå til rådvelde for;
vie seg til
Døme
- tene fedrelandet;
- tene Herren;
- tene ei god sak
vere til hensikt for;
hjelpe, gagne
Døme
- dette tener best dei norske interessene;
- organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
1. ha økonomisk utbyte av
  butikken tente på å utvide vareutvalet
2. ha føremon av
  dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme;
steinar tener som stolar
tene til
1. gjere nytte som;
  fungere som
  bussen tener til erstatning for toget
2. vere godt for;
  ha til hensikt
  kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
resonnere
Døme
- tenkje logisk;
- tenkje seg til resten;
- tenkje ut ei løysing;
- tenkje før ein taler;
- sitje og tenkje;
- eg tenkjer betre når eg skriv;
- det var rart, tenkte han
- brukt som adjektiv:
  eit tenkjande menneske;
  tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
- det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
- eg tenkjer ofte på deg;
- tenkje bakover i tida;
- ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
- eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
- ei slik løysing er lett å tenkje seg
- brukt som adjektiv:
  eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
etle (1)
Døme
- kva har du tenkt å gjere?
- tenkje på å gå;
- som tenkt, så gjort
ha omsorg eller tanke for
Døme
- ikkje tenk på meg;
- dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt;
meine (3), synast (3)
Døme
- kva tenkjer du om saka?
- ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
- dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
- tenk det!
- tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

ha tenkt til
ha som plan;
skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
dei har tenkt til å gifte seg;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane;
fundere (2), grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
1. vere merksam på
  ein må tenkje over korleis ein snakkar
2. tenkje grundig på;
  gruble, fundere
  tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane;
gruble, tenkje etter
tenkje seg om to gonger;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere etla til;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar

Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

drag eller press på masse (1, 2);
påverknad som er årsak til endring
Døme
- magnetiske krefter
- - dampkraft
  - hestekraft
  - tyngdekraft
energi (1);
straum (5)
Døme
- elektrisk kraft
- - atomkraft
  - vasskraft
  - vindkraft
kroppsstyrke
Døme
- samle krefter;
- i si fulle kraft
sjelsstyrke
- - dømekraft
  - åndskraft
helse (1, 1), det å vere frisk
i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
- ei lokal kraft i kulturlivet;
- leiande krefter
medarbeidar, mannskap (2, 1)
Døme
- sleppe til yngre krefter
- - lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
- sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
- ei hemmeleg kraft;
- fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
- lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

i kraft av
1. på grunn av;
  takk vere
  i kraft av kvalitet og kompetanse
2. med heimel i
  i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre/trå i kraft
ta til å gjelde;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar;
forbodet har allereie trådd i kraft

Artikkelside

myntsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å samle myntar
Døme
- myntsamling er den store hobbyen hennar
samling (3) av myntar
Døme
- dei arva ei stor myntsamling etter onkelen

Artikkelside

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

stempla metallstykke som blir brukt til betaling
Døme
- samle på myntar;
- prege mynt
- - einkronemynt
  - gullmynt
side av ein mynt (1) som viser verdien;
motsett krone (1, 11)
valuta;
peng, kontant (1
Døme
- gangbar mynt;
- betale med klingande mynt;
- vere fri for mynt;
- norsk mynt
stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

gje att med same mynt
gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
gje svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
slå mynt på
tene på eller ha fordel av noko
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
svare med same mynt
svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
gje svar på tiltale

Artikkelside

hente 2

henta

verb

Opphav

norrønt heimta, opphavleg ‘føre heim’

Tyding og bruk

gå etter og ta med seg tilbake
Døme
- hente posten;
- hente ved;
- eg hentar deg på stasjonen;
- hente hjelp;
- har barna vorte henta enno?
- dei kom og henta sofaen i går;
- kan du hente ei saks?
skaffe seg, få, vinne
Døme
- plantene hentar næring frå jorda;
- det var lite å hente der;
- hente heim medaljar
leite fram;
ta, plukke, samle
Døme
- stoffet er henta frå aviser

Faste uttrykk

hente inn
1. samle inn, skaffe;
  innhente (1)
  hente inn tilbod;
  hente inn informasjon
2. ta igjen, ta att;
  innhente (2)
  hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 415 oppslagsord

samle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stor

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stølshelg

Betydning og bruk

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

utall

Betydning og bruk

Eksempel

basecamp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

trosbekjennelse, trusbekjennelse

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vannpytt, vasspytt

Betydning og bruk

Eksempel

typegodkjenning

typegodkjennelse

Betydning og bruk

Eksempel

vindpark

Betydning og bruk

Nynorskordboka 250 oppslagsord

samle

samla

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

fokus

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

urinal

Opphav

Tyding og bruk

dra, drage

draga

Opphav

Tyding og bruk

Døme

en 2, én

tene 1

kraft 1

hente 2