Bokmålsordboka
støl 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en støl | stølen | støler | stølene |
Opphav
norrønt stǫðull ‘plass der en melker buskapen’Betydning og bruk
- beiteområde med hus der en bor og har buskapen om sommeren, særlig på fjellet;
Eksempel
- ligge på stølen hele sommeren
Faste uttrykk
- til stølstil stølen (1
- dra til støls med buskapen