Nynorskordboka
sameine
sameina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sameinaå sameine | sameinarsameiner | sameinte | har sameint | samein! |
| sameinar | sameina | har sameina | samein!sameina!sameine! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sameint + substantiv | sameint + substantiv | den/det sameinte + substantiv | sameinte + substantiv | sameinande |
| sameina + substantiv | sameina + substantiv | den/det sameina + substantiv | sameina + substantiv | |
Opphav
av eine (3Tyding og bruk
- føre, smelte, slå saman i ein heilskap
Døme
- sameine dei beste eigenskapane i dei to artene
- refleksivt: semjast
- få folk til å sameine seg el. sameinast
- i perfektum partisipp:
- Dei sameinte nasjonane – fork. SN
- i kjemi: få sams, endra molekylstruktur
Døme
- dei to stoffa sameinte seg til ei ny sambinding
- få til å høve i hop
Døme
- prøve å sameine vitskap og kristendom