Avansert søk

253 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været

salt 2

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder salt (1, 1)
Eksempel
  • sjøvann er salt;
  • suppa er altfor salt;
  • gråte salte tårer

sale, sadle

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Betydning og bruk

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Eksempel
  • sale en hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    • legge salen på igjen og på en ny måte
    • gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten

salte

verb

Opphav

norrønt salta

Betydning og bruk

tilsette salt;
strø salt på
Eksempel
  • salte grøten;
  • han salter veien når det blir for glatt

Faste uttrykk

  • salte ned
    • legge i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdier;
      investere, spare
      • nordmenn salter ned mye i fast eiendom

jordens salt

Betydning og bruk

(etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet;
Se: salt

ikke ha/tjene til salt i maten

Betydning og bruk

være svært fattig;
tjene svært dårlig;
Se: salt
Eksempel
  • fiskerne har ikke til salt i maten;
  • arbeiderne tjente ikke til salt i maten

sosiss

substantiv hankjønn

Uttale

såsisˊs

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av adjektivet salsus ‘salt’

Betydning og bruk

liten, urøykt pølse (1)

utvannet, utvanna, utvatnet, utvatna

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fått trukket ut salt eller annet stoff ved å ligge i vann
    Eksempel
    • utvannet fisk
  2. i overført betydning: uten opprinnelig verdi eller innhold
    Eksempel
    • et utvannet prinsipp

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle, sprute vann over
    Eksempel
    • vanne blomstene;
    • vanne plenen, åkeren
    • legge i vann
      • vanne ut salt kjøtt
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

egentlig flertall av I tår

Betydning og bruk

  1. salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
    Eksempel
    • han bestemte seg til å tørke tårenetil ikke å sørge lenger;
    • de hang i så snørr og tårer rantanstrengte seg voldsomt;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten;
    • hun slo seg så tårene spratt;
    • han lo så tårene trillet;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • felle tårer over noe;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • øynene hans ble fylt av tårer
  2. bot. Kristi blodsdråpe;
    jamfør blodsdråpe

Faste uttrykk

  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte

Nynorskordboka 134 oppslagsord

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre

salt 2

adjektiv

Opphav

norrønt saltr

Tyding og bruk

som inneheld eller er tilsett salt (1, 1)
Døme
  • sjøvatn er salt;
  • suppa er altfor salt;
  • gråte salte tårer

salte

salta

verb

Opphav

norrønt salta

Tyding og bruk

ha salt i;
strø salt på
Døme
  • salte grauten;
  • dei saltar gatene om vinteren

Faste uttrykk

  • salte ned
    • leggje i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdiar;
      investere, spare
      • ho saltar ned pengar i eigedom

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

sosiss

substantiv hankjønn

Uttale

såsisˊs

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av adjektivet salsus ‘salt’

Tyding og bruk

lita, urøykt pølse (1)

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emneeit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. innhald i ei teskei (1);
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; av sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • brannsår;
    • gnagsår;
    • magesår;
    • skotsår;
    • skrubbsår;
    • binde om, forbinde eit sår
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken
  3. sjeleleg pine;
    Døme
    • rive opp gamle sår;
    • strø salt i opne sår;
    • få noko som plaster på såretsjå plaster (2)

salat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘noko salta’; av latin sal ‘salt’

Tyding og bruk

  1. matrett av hakka grønsaker i dressing (ofte òg med andre ingrediensar som frukt-, kjøt- eller fiskebitar)
    Døme
    • ete salat til lunsj;
    • det høver godt med salat til fiskeretten
  2. kjøkenplante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar
  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut