Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
rotete
,
rotet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er preget av
rot
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
rotete
hybel
uten orden
;
forvirret, slurvete
Eksempel
en
rotete
forelesning
;
onkel er ganske rotete av seg
Artikkelside
rote
1
I
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
rote seg
utvikle røtter og begynne å vokse
;
slå rot
(1)
stiklingen har begynt å rote seg
Artikkelside
rote
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
róta
Betydning og bruk
grave i
eller
blande sammen masse, væske
eller lignende
;
grave
(
2
II
, 1)
,
kare
(
2
II)
Eksempel
grisen
roter
i jorda
;
barna rotet med spader i molda
gjøre noe på en slik måte at det skaper rot og uorden
Eksempel
ikke rot i mine saker!
rote
seg opp i ubehageligheter
lete fram noe på en uforsiktig eller lite planlagt måte
Eksempel
rote
i veska etter noe
;
rote
opp noen mynter fra lomma
gjøre noe uten en plan
;
gjøre noe
på måfå
Eksempel
etter å ha rotet rundt i sentrum en time, fant vi omsider hotellet
Faste uttrykk
rote sammen
røre
eller
blande sammen
rote til
gjøre noe mindre systematisk eller vanskeligere å rydde i
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rote
(
2
II)
Betydning og bruk
mengde av ting som ligger spredt eller er plassert uten system
;
uorden
,
virvar
Eksempel
alt var i et eneste
rot
;
hvem skal rydde i dette rotet?
uryddig tilstand
;
forvirring
,
surr
(
1
I
, 2)
Eksempel
det var mye rot og uklarheter i forklaringen
;
når han foretar seg noe, blir det bare
rot
Artikkelside
slegge
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleggja
;
beslektet
med
slå
(
2
II)
Betydning og bruk
stor, tung hammer med langt skaft
Eksempel
knuse stein med
slegge
i overført betydning
: (for) sterke ord eller tiltak
Eksempel
redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet
;
treneren tok fram sleggen i pausen
i idrett
: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
Eksempel
kaste
slegge
sleggekast
Eksempel
ha norgesrekorden i
slegge
i overført betydning
: arm eller bein med stor muskelkraft
Eksempel
hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
rot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
;
av
rote
(
2
II)
Tyding og bruk
mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system
;
uorden
,
virvar
,
røre
(
1
I
, 2)
,
ugreie
(
1
I
, 1)
Døme
sjå dette rotet!
eg likte ikkje rot og støy
;
alt var i eit einaste rot
uryddig tilstand
;
forvirring
,
ugreie
(
1
I
, 1)
,
kluss
(1)
Døme
det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside
ròt
3
III
,
rot
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
rot
Tyding og bruk
det at noko rotnar
;
ròte
Døme
ei gammal hytte som heldt på å dette ned av rot
Artikkelside
rot
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrót
Tyding og bruk
ope rom under mønet i eit hus
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
sleggje
1
I
,
slegge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleggja
;
samanheng
med
slå
(
2
II)
Tyding og bruk
stor, tung hamar med langt skaft
Døme
knuse steinen med
sleggje
i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
Døme
redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet
;
trenaren tok fram sleggja i pausen
i
idrett
: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
Døme
kaste
sleggje
sleggjekast
Døme
setje rekord i
sleggje
i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
Døme
han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
leggje seg langflat
Tyding og bruk
ta på seg skulda for noko
;
Sjå:
langflat
Døme
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
møka
,
møkka
adverb
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
om noko negativt: veldig, svært
Døme
han var møka full
;
eg er møka lei alt rotet
Artikkelside