Avansert søk

95 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffet ris
    riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette

ris 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra arabisk rizma ‘pakke papir’

Betydning og bruk

målenhet for papir = 500 ark

ris 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hrís

Betydning og bruk

  1. kvister og greiner (med løv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Eksempel
    • skremme en med riset
  3. slag av ris
    Eksempel
    • få ris
  4. Eksempel
    • aktørene fikk både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til egen bak
    gjøre noe som skader en selv
  • riset bak speilet
    trussel som en har i bakhånd

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

rise 2

verb

Betydning og bruk

langkornet ris

Betydning og bruk

ris der grynene holder seg atskilt ved koking;

lage ris til egen bak

Betydning og bruk

gjøre noe som skader en selv;
Se: ris

puffet ris

Betydning og bruk

riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette;
Se: ris

risle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hrisla, diminutiv av ris (3

Betydning og bruk

  1. liten busk
  2. gren, kvast
  3. hos mange gressarter: toppformet blomsterstand, sammensatt av klase som bærer småaks;
    jamfør havrerisle

langkornet, langkorna

adjektiv

Betydning og bruk

med lange og smale korn;
jamfør rundkornet

Faste uttrykk

  • langkornet ris
    ris der grynene holder seg atskilt ved koking

Nynorskordboka 51 oppslagsord

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; frå gresk av orientalsk opphav

Tyding og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i grasfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffa ris
    riskorn kokte under trykk slik at dei har svolle ut og vorte sprø og lette

ris 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå arabisk rizma ‘pakke papir’

Tyding og bruk

måleining for papir = 500 ark

ris 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrís

Tyding og bruk

  1. kvister og greiner (med lauv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Døme
    • truge med riset
  3. Døme
    • få ris
  4. Døme
    • få både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til eigen bak
    gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

rise 2

risa

verb

Opphav

av ris (3

Tyding og bruk

rise 3

risa

verb

Opphav

norrønt rísa

Tyding og bruk

  1. reise seg, stå opp
    Døme
    • rise opp av senga;
    • hesten reis på bakføtene
  2. nå høgt opp eller langt fram;
    Døme
    • høyet ris i lasset

risle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrísla, diminutiv av ris (3

Tyding og bruk

  1. liten busk
  2. grein, kvast
  3. hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks;
    jamfør havrerisle

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, frå lågtysk; jamfør stomp

Tyding og bruk

  1. stykke av noko;
    Døme
    • ein kort stump av vegen
  2. undre merssegl
  3. Døme
    • få ris på stumpen
  4. (sur)brød;
    Døme
    • ete stump med sirup på

Faste uttrykk

  • gå på stumpane
    røyne hardt på
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • redde stumpane
    redde det vesle som enno kan reddast

rundkorna

adjektiv

Tyding og bruk

med runde korn eller gryn;
til skilnad frå langkorna
Døme
  • rundkorna sand

Faste uttrykk

  • rundkorna ris
    ris som grautar seg ved koking

langkorna

adjektiv

Tyding og bruk

med lange og smale korn;
jamfør rundkorna

Faste uttrykk

  • langkorna ris
    ris der gryna held seg skilde ved koking

kreps

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, i tydinga ‘stjernebilete’ etter latin Cancer; same opphav som kreft

Tyding og bruk

  1. svart, grøn eller brun tifotkreps som liknar hummar og lever i ferskvatn;
    Astacus astacus
    Døme
    • fiske etter kreps i fjorden;
    • steikt ris med reker og kreps
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
    Døme
    • han er kreps;
    • krepsar er kjenslemenneske

Faste uttrykk