Bokmålsordboka
ris 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ris | risen | riser | risene |
Opphav
norrønt rís; fra gresk av orientalsk opphavBetydning og bruk
(korn av) plante av slekta Oryza i gressfamilien, Oryza sativa
Faste uttrykk
- puffet risriskorn kokt under høyt trykk slik at de har svelt ut og blitt sprø og lette