Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset
Artikkelside

oppstyr

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør styr (2

Betydning og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Eksempel
  • de lagde mye oppstyr;
  • saken vakte en del oppstyr;
  • han ser med undring på alt oppstyret
Artikkelside

blest

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk blese ‘blåse’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • være blest om;
    • skape blest omkring et arrangement
Artikkelside

vesen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk av wesen ‘være’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et vinnende vesen
  2. Eksempel
    • i sitt innerste vesen
  3. Eksempel
    • overnaturlige vesener;
    • levende vesener
    • kryp
      • ynkelige, små vesener
  4. etat, stell
    Eksempel
    • brannvesen, vegvesen

Faste uttrykk

  • gjøre vesen av
    tillegge noe (for) stor betydning, lage (for) mye oppstuss omkring noe
Artikkelside

sprell 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sprelle

Betydning og bruk

  1. det å sprelle, sprellende bevegelse
    Eksempel
    • fisken gjorde et veldig sprell og forsvant
  2. påfunn, løssluppen handling
    Eksempel
    • med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange sprell;
    • gjøre, lage sprell – lage bråk (2, oppstuss
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

oppstuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk upstutzig ‘som støyter imot’; jamfør stuss (1

Tyding og bruk

stor merksemd;
bråk, oppstyr, uro
Døme
  • det vart mykje oppstuss kring denne saka;
  • dei lagde veldig oppstuss;
  • eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside

merksemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere merksam;
    Døme
    • oppgåva set krav til orienteringsevne og merksemd
  2. Døme
    • vekkje merksemd
Artikkelside

styr 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrr

Tyding og bruk

    • det er noko til styr med denne jula
Artikkelside

sensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin av; latin sensus ‘sans, kjensle’, eigenleg ‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’

Tyding og bruk

  1. sterkt inntrykk;
    Døme
    • skape, vekkje sensasjon;
    • skandalar og sensasjonar
Artikkelside

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (2

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;
Døme
  • lage mykje oppstyr;
  • utsagnet vekte ein del oppstyr;
  • alt oppstyret var ganske uventa
Artikkelside