Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
420 treff
Bokmålsordboka
209
oppslagsord
norske
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre mer norsk
;
fornorske
Eksempel
norske
på språket
Artikkelside
norske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nordmann
Artikkelside
norsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
nornskr
;
av
norrøn
og
-sk
Betydning og bruk
som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
et
norsk
produkt
;
det
norske
flagget
som etterledd i ord som
heilnorsk
sørnorsk
Artikkelside
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
å
Eksempel
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet uttales med kort å
Artikkelside
utflagging
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å registrere skip utenlands under
bekvemmelighetsflagg
;
det å
flagge ut
Eksempel
utflagging av norske skip
det at bedrifter etablerer seg i utlandet for å redusere skatter, produksjons- og eksportkostnader
Eksempel
statsministeren sa at
utflagging
av kjemisk industri til lavkostland ikke er noen farbar vei
Artikkelside
utby
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
by fram til salg
om
norske
forhold i middelalderen: kalle inn til krigstjeneste
Artikkelside
utbud
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å by fram til salg
;
noe som blir budt fram
;
mengde som blir tilbudt
Eksempel
lite
utbud
av tomter i området
;
utbudet av fritidsaktiviteter i næmiljøet
om
norske
forhold i middelalderen: innkalling til krigstjeneste eller
leidang
(1)
Artikkelside
norskeid
,
norskeiet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har norske eiere
Eksempel
et norskeid selskap
Artikkelside
tukte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tykta
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
oppdra eller kontrollere ved hjelp av straff
;
refse
,
straffe
(
2
II
, 1)
Eksempel
tukte noen til lydighet
vinne over
;
slå
(
2
II
, 3)
Eksempel
det norske fotballaget ble
tuktet
av det svenske
Artikkelside
skjellsord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjelle
(
1
I)
Betydning og bruk
ord som en bruker for å
skjelle ut
noen
;
fornærmende og krenkende ord eller uttrykk
;
ukvemsord
Eksempel
det haglet med skjellsord
;
skjellsord og banning
;
de norske skjellsordene handler ofte om religion og kjønnsliv
Artikkelside
Nynorskordboka
211
oppslagsord
norske
2
II
norska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere (meir) norsk
;
fornorske
Døme
norske opp
;
norske på språket
Artikkelside
norske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nordmann
Døme
norskar og svenskar
Artikkelside
norsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
nornskr
;
av
norrøn
og
-sk
Tyding og bruk
som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
eit norsk produkt
;
det norske flagget
som etterledd i ord som
heilnorsk
sørnorsk
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ein akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
utflagging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å registrere skip utanlands under
framandflagg
;
det å
flagge ut
Døme
utflagging av norske skip
det at bedrifter etablerer seg i utlandet for å redusere skattar, produksjons- og eksportkostnader
Døme
utflagging av næringslivet
Artikkelside
utbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å by fram til sals
;
noko som blir bode fram til sals
;
mengd som blir framboden
Døme
eit stort utbod av billige leilegheiter
;
utbodet av politiske parti
om norske forhold i mellomalderen: innkalling til krigsteneste eller
leidang
(1)
Artikkelside
utanriksteneste
,
utanrikstenest
,
utariksteneste
,
utarikstenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teneste
eller
etat i
eller
utanfor landet som ligg under utanriksdepartementet
Døme
tilsette i den norske utanrikstenesta
Artikkelside
speleplan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plan for kva som skal
spelast
;
repertoar
(1)
Døme
teateret har fleire nye norske stykke på speleplanen
Artikkelside
dugnadsånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilje og evne til til å jobbe
dugnad
;
dugnadsvilje
Døme
den norske dugnadsånda
Artikkelside
tekst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
textr
eller
texti
;
av
latin
textus
‘vev’
Tyding og bruk
trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining,
til dømes
i ei bok, ein artikkel eller ein e-post
;
samanhengande mengd av skrivne ord
Døme
ei bok med lite tekst og mykje bilete
;
desse tekstane er uleselege
;
skriv ein kort tekst om sommarferien din
;
ein gresk tekst med omsetjing
som etterledd i ord som
lovtekst
originaltekst
ord til ein melodi
Døme
ein popmelodi med norsk tekst
som etterledd i ord som
songtekst
utdrag frå Bibelen eller
bibelstad
som utgangspunkt for ei preike
Døme
teksten i dag er frå Salmane
;
leggje ut teksten på førehand
omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film
eller liknande
, som blir vist nedst på skjermen
;
undertekst
(1)
;
til skilnad frå
dubbing
Døme
filmen er på fransk med norske tekstar
i typografi: stor skriftstorleik
;
20-punkts
kegel
Faste uttrykk
halde seg til teksten
ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100