Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; fra lavtysk mate ‘mål’

Betydning og bruk

vis (1 som noe foregår på;
framgangsmåte
Eksempel
- på beste måte;
- kan du gjøre det på en slik måte at ingen blir støtt?
- jeg liker ikke hennes måte å være på;
- det er ingen annen måte;
- kan du si det på en enklere måte?
- - arbeidsmåte
  - betalingsmåte
  - levemåte
  - uttrykksmåte
høvelig mengde eller grad;
måtehold
Eksempel
- drikke med måte

Faste uttrykk

etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten;
det står etter måten bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke måte på som de klager

Artikkelside

motbrann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brann som blir tent for å brenne av et område og på den måten stanse en skogbrann;

motild

Artikkelside

decharge

substantiv hankjønn

Uttale

desjaˊrsj

Opphav

fra fransk ‘avlastning’

Betydning og bruk

(vedtak om) fritak for ansvar for den måten en har forvaltet et embete eller utført et oppdrag på

Eksempel

årsmøtet gav styret decharge

Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

av det eller det slag, sånn
Eksempel
- slike sko vil jeg også ha;
- er du en slik fyr;
- hva koster en slik lue?
- det var slik en vakker dag
- den slags
  slikt hender ofte
- vurderende, ofte nedsettende:
  og slikt skal være lærer;
  slike ski han hadde! – så flotte ski han hadde!
i forbindelser som
Eksempel
- ha slikt å gjøre – like godt kunne gjøre det ene som det andre
som adverb: på den(ne) måten, sånn
Eksempel
- gjør det slik;
- det ser slik ut;
- det falt seg slik;
- er det slik å forstå?
- dra av gårde slik en står og går;
- ikke skrik slik;
- jeg fryser slik på beina – fryser svært

Faste uttrykk

slikt slag
det samme;
ett fett

Artikkelside

skjeggvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måten skjegget vokser på
Eksempel
- ha dårlig skjeggvekst
det å ha skjegg
Eksempel
- begynne å få skjeggvekst

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe, holde
Eksempel
- ta boka;
- ta fatt i, på noe – se fatt (2;
- ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
- ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
- ta til våpen
- i overført betydning:
  ta ordet;
  ta opp til drøfting;
  ta i ed;
  ta til nåde – se nåde (1, 4);
  ta til orde, gjenmæle – se ord;
  ta seg sammen – se sammen
- i faste uttrykk
  ta feil, ta sjanser;
  ta tak i noen
slakte, drepe
Eksempel
- ta grisen i morgen;
- ta en angiver – likvidere;
- ta livet av noen;
- ta knekken på noen;
- ta noen av dage – se dag (1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
- ta i, på noe;
- ta seg på låret, for pannen;
- ta forsiktig på noen – behandle;
- ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
- flyet tar bakken, vannet;
- de tar land lenger mot nord
- om virkningen:
  høvelen tar dårlig;
  de nye skoene tar over vristen;
  sola, vinden tar godt;
  oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
  sykdommen hadde tatt på henne;
  det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
greie (3, 2), klare (3
Eksempel
- de tok trappa i to sprang;
- sjekta tar sjøen best;
- et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
- i overført betydning:
  ta det med ro, med et smil;
  ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
  de tok henne for en annen
- i uttrykk som
  strengt tatt, i det hele tatt
- bruke
  ta noe som, til mønster;
  ta tiden til hjelp;
  jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
  ta et bilde
- ta jernpiller, tran;
  ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
- skaffe, tilegne seg
  ta hjem varer;
  sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
  faen ta deg!
  ta noen med det gode
fange (3, pågripe
Eksempel
- tyvene ble tatt (til fange);
- ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne (3
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk;
- ta seg den frihet å gå ut en tur;
- de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
- ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
- i overført betydning:
  turen tar en uke – varer;
  preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
- ta en by, festning;
- ta roret;
- ta over styre og stell;
- ta kommandoen, makten i landet;
- ta med vold;
- han tok henne – hadde samleie med
- stjele
  ta lommeboka fra en;
  ta andres ideer;
  nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
  ta luven fra konkurrentene;
  ta hevn;
  ta igjen en gave;
  hvor skal jeg ta penger fra?
  ta noe i arv, i besittelse;
  ta form, skade
- få (2
  ta varsel, mot til seg;
  ta lærdom av noe;
  ta det en kan få;
  ta imot juling – motta;
  ta post i barneskolen;
  ta kongsnavn;
  ta doktorgraden;
  ta følgene;
  ta noe på sin kappe;
  ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
  ta plass – innta
velge
Eksempel
- hva for lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen til hustru, konge, soldat;
- ta en i tjeneste hos seg;
- han tok henne for pengenes skyld
- om ektefelle eller kjæreste:
  hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
  du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
  ta som vitne – anta;
  ta til skogs, til venstre;
  ta veien over heia
sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
- ta til å regne;
- ta til med hogsten;
- ta fyr;
- jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
- ta til lua;
- ta seg en tur – røre på seg;
- ta telefonen – svare;
- ta temperaturen, mål – måle;
- ta inn kjolen i livet;
- ta toget – reise med;
- ta fram glassene
- fjerne (2
  ta blindtarmen;
  ta vekk noe;
  han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
  skogen tar av for vinden – skjermer for;
  vinden tar av – avtar, spakner;
  ta av 3 kg – bli slankere;
  flyet tar av – (etter engelsk) letter
- i overført betydning:
  det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
  ta skipet inn fjorden – føre;
  ta los om bord
- i overført betydning:

Faste uttrykk

?
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta igjen
- gjøre motstand
- nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta noe innover seg
ta på alvor;
ta noe tungt
ta noen for seg
formane (noen)
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller sjå ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg

Artikkelside

modaladverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

adverb som sier noe om måten en verbalhandling skjer på;

måtesadverb

Eksempel

i ‘hun uttrykte seg forsiktig’ er ‘forsiktig’ modaladverb

Artikkelside

til beins

Betydning og bruk

med adjektiv: som går på den måten som adjektivet forteller;

Sjå: bein

Eksempel

være dårlig til beins;
lett til beins;
skrøpelig til beins;
en fotballspiller som er kjapp til beins;
ungdom som er raske til beins

Artikkelside

drikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som drikker (alkohol)
Eksempel
- risikoen for hjerteproblemer er lavere for moderate drikkere og avholdsfolk
person som drikker det forleddet nevner eller på den måten forleddet nevner
- - kaffedrikker
  - stordrikker
  - øldrikker

Artikkelside

dyrisk

adjektiv

Opphav

av dyr (

Betydning og bruk

som gjelder dyr (1, 1);
animalsk
på samme måten som hos dyr;
umenneskelig;
vill (1)
Eksempel
- dyrisk brutalitet;
- dyriske drifter

Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

måte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt máti; av lågtysk mate ‘mål’

Tyding og bruk

vis (1 som noko føregår på;
framgangsmåte
Døme
- prøve seg fram på alle måtar;
- gjere noko på sin eigen måte;
- eit skikkeleg menneske på alle måtar;
- dette er hans måte å vere på;
- det finst ingen annan måte
- - arbeidsmåte
  - gamlemåte
  - levemåte
  - seiemåte
høveleg mengd eller grad;
måtehold
Døme
- drikke med måte

Faste uttrykk

etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar

Artikkelside

haldningsfeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

feil i måten ein held eller fører kroppen på

Døme

mange ungdomar har haldningsfeil

Artikkelside

låglende

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lågtliggjande lende som er etter måten flatt

Artikkelside

lettolje

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for oljer ( som er etter måten lette og lettflytande og har lågt kokepunkt

Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

som har etter måten lita vekt;
motsett tung (1)
Døme
- ei lett bør;
- han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
- vere kledd i lette sommarklede
makeleg (2);
enkel;
motsett vanskeleg
Døme
- eit lett arbeid;
- vere eit lett bytte for nokon;
- det er det lett for deg å seie!
- dei er lette å lure
svak, mild;
liten
Døme
- dei fekk ei lett straff;
- det var lett regn under turen;
- eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
- dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
- kjøtet skal brunast lett;
- elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
- han vart berre lettare skadd
sorglaus, glad (2, 1)
Døme
- ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg;
naturleg (5)
Døme
- gå med lette steg
- brukt som adverb:
  samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
Døme
- ho blir lett sint

Faste uttrykk

bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

Artikkelside

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

som har hell med seg
Døme
- eg var så heldig å vinne;
- laget vann ein heldig siger
gunstig;
lykkeleg (1)
Døme
- saka fekk ein heldig utgang;
- det var heldig at det gjekk slik;
- han dukka opp i ein heldig augeblink;
- eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko

Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

seinare enn;
ved utgangen eller fullføringa av
Døme
- etter jul;
- ete middag rett etter jobb;
- eg er ledig etter klokka fem;
- etter eit år;
- etter mykje strev
- brukt som adverb
  året etter;
  dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
bak;
attanfor (1)
Døme
- ho følgde etter meg;
- stille opp elevane etter kvarandre
- brukt som adverb
  sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
som følgje av
Døme
- tørke opp etter uhellet;
- rydde etter måltidet;
- vaske hendene etter dobesøket;
- låse døra etter seg;
- vere sliten etter reisa;
- skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i;
i samsvar med;
i høve til
Døme
- etter ordre frå sjefen;
- etter reglane;
- spele etter notar;
- teikne etter minnet;
- herme etter nokon;
- spille etter tur;
- etter beste evne;
- dømme etter utsjånaden;
- betale etter vekt;
- vere stor etter alderen
i same retning som;
langsmed
Døme
- fare etter elva;
- fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
- springe etter ein;
- gripe etter boka;
- rope etter ein;
- leite etter orda;
- gå etter ved;
- skrive heim etter pengar;
- jakte etter rein;
- vere ute etter å vinne;
- vere grådig etter pengar;
- politiet er etter meg
- brukt som adverb
  tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
- finne spor etter hare;
- arve pengar etter far sin;
- enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke;
i tillegg til
Døme
- dag etter dag;
- mil etter mil;
- den eine etter den andre;
- ho sprang runde etter runde
ved å halde i;
ved hjelp av
Døme
- bere bytta etter hanken;
- henge etter hendene
brukt som adverb: på nytt;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
- jamne etter;
- fylle etter med bensin på bilen
brukt som adverb: att, igjen, til overs
Døme
- det vart mykje etter;
- gløyme noko etter
som adverb: hen (2
Døme
- kor skal du etter?
- kor er han etter?

Faste uttrykk

etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
det regna etter måten kraftig
gje etter
- om underlag: svikte (1)
  planken gav etter
- om person: føye seg eller vike
  gje etter for krava;
  dei gav etter for presset
litt etter litt
litt om gongen;
gradvis;
smått om senn
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere

Artikkelside

sosialpsykologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av psykologien som granskar den innverknaden andre menneske har på måten eit individ tenkjer, føler og oppfører seg, til skilnad frå individualpsykologi

Artikkelside

ofsen

adjektiv

Opphav

av ofse (

Tyding og bruk

som ikkje passar måten;

bråhuga, framfus

Døme

ofsen og vill

Artikkelside

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;

særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;

jamfør òg

Døme

også her er det tale om slektskap;
også du kan kome;
dei skulle også reise

Artikkelside

Side 1 av 10

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

måte 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

motbrann

Betydning og bruk

decharge

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

slik

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

skjeggvekst

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ta

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

modaladverb

Betydning og bruk

Eksempel

til beins

Betydning og bruk

Eksempel

drikker

Betydning og bruk

Eksempel

dyrisk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 93 oppslagsord

måte 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

haldningsfeil

Tyding og bruk

Døme

låglende

Tyding og bruk

lettolje

Tyding og bruk

lett

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

heldig

Opphav

måte 1

måte 1

etter 2