Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

lort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ekskrementer fra dyr eller mennesker;
  2. Eksempel
    • vaske av seg lorten

Faste uttrykk

  • opp som en hjort og ned som en lort
    skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr; jamfør skite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • måken slapp en skitt rett på hodet mitt
  2. søle, gjørme;
    smuss, møkk
    Eksempel
    • vask skitten av hendene dine;
    • han stod i skitt til knærne
  3. verdiløs ting;
    Eksempel
    • denne bilen er noe skitt;
    • vi må tømme kjelleren for skitt
  4. person en ikke liker;
    Eksempel
    • du er en skitt

Faste uttrykk

  • hele skitten
    alt sammen
    • hun kjøpte hele skitten
  • ikke verdt en skitt
    ikke være verdt noe
    • denne bilen er ikke verdt en skitt
  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • prate skitt
    snakke uten et klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi satt og pratet skitt hele natten
  • samme skitten
    samme dårlige ting, sak eller greie
    • det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til
  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

opp som en hjort og ned som en lort

Betydning og bruk

skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder;
Se: lort
Artikkelside

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk kabel og fransk câble; fra latin capulum ‘reip, fangline’, av capere ‘ta’

Betydning og bruk

  1. kraftig trosse (1 av tau eller ståltråd;
  2. ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
  3. i overført betydning: (lang) klatt av avføring;
    bæsj, lort

Faste uttrykk

  • legge en kabel
    ha avføring;
    bæsje
Artikkelside

dritt, drit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skitt, skam’; av drite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • tømme tanken med dritt fra utedoen
  2. noe som er umoralsk eller uønsket;
    Eksempel
    • bli behandlet som dritt;
    • jeg har opplevd mye dritt i livet
  3. noe som er skittent;
    Eksempel
    • etter at vi hadde vasket, var det fremdeles mye dritt på gulvet
  4. person som har gjort noe galt, og som en ikke liker;
    Eksempel
    • han er en dritt

Faste uttrykk

  • ikke en dritt
    ikke i det hele tatt;
    ikke noen ting;
    ingenting (2
    • i helgen gjorde de ikke en dritt;
    • jeg bryr meg ikke en dritt
  • kaste dritt på
    snakke fornærmende eller nedsettende om eller til
    • politikerne kaster dritt på hverandre;
    • jeg mener ikke å kaste dritt på henne
  • noe dritt
    noe negativt eller uønsket;
    herk
    • for noe dritt!
    • dette været er noe dritt!
    • det er noe dritt å miste bussen
  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
Artikkelside

skeis

adverb

Opphav

kanskje østfrisisk schei ‘skjev’ eller tysk Scheiss ‘skitt, lort’

Betydning og bruk

dårlig, ille
Eksempel
  • gå skeis
Artikkelside

muselort

substantiv hankjønn

Opphav

av mus

Betydning og bruk

lort fra mus
Eksempel
  • det ligner muselort
Artikkelside

hundelort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lort (1) fra hund
Artikkelside

bæsj

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter æsj

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er bæsj i bleia
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld
Artikkelside

lorte

lorta

verb

Tyding og bruk

gjere lortete, skitne til
Døme
  • lorte ut kleda;
  • lorte seg til;
  • lorte seg ut
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, opphavleg komparativ av norrønt und ‘under’

Tyding og bruk

  1. på undersida av;
    Døme
    • dei bur to etasjar under meg;
    • liggje under senga;
    • krype under bordet;
    • køyre under brua;
    • liggje under dyna;
    • nå opp under taket;
    • symje under vatn;
    • ha fast grunn under føtene
  2. med lågare tal eller verdi enn;
    mindre eller færre enn;
    motsett over (1)
    Døme
    • temperatur under null;
    • 20 m under vassflata;
    • ho er under 20 år;
    • selje noko under innkjøpspris
  3. på baksida eller innsida av
    Døme
    • ha lort under neglene;
    • stikke noko under kleda;
    • halde ei mappe under armen;
    • ha på ei tynn trøye under jakka
  4. ved (nedre) kanten av
    Døme
    • bu under fjellet;
    • sitje under treet
  5. innanfor tidsrommet av;
    samstundes med, i løpet av
    Døme
    • leve under krigen;
    • skaden skjedde under flyttinga;
    • halde seg taus under middagen
  6. som høyrer til;
    styrt av, underordna (2)
    Døme
    • stå under kommandoen hennar;
    • ha mykje folk under seg;
    • Noreg under kong Sverre;
    • segle under norsk flagg;
    • dette sorterer under eit anna departement
  7. utsett for;
    følgd av
    Døme
    • under tvil;
    • under alle omstende;
    • under visse vilkår;
    • arbeide under press;
    • leve under elendige tilhøve
  8. til gjenstand for;
    Døme
    • halde nokon under oppsikt;
    • lova er under revisjon;
    • kome under tilsyn av lege;
    • saka er under behandling
  9. kjend ved;
    knytt til
    Døme
    • gå under namnet Gulosten;
    • skrive under pseudonym

Faste uttrykk

  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå under jorda
    gøyme seg;
    gå i skjul
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • liggje under
    liggje dårlegast an i tevling;
    liggje etter;
    motsett leie (3, 5)
    • liggje under med to mål til pause
  • seks fot under
    i grava
    • ho gjev seg ikkje før ho ligg seks fot under
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til
Artikkelside

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite
Artikkelside

drit 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drit nøytrum, av drítr ‘skit, skam’; av drite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • moke driten i fjøset
  2. noko som er umoralsk eller uynskt
    Døme
    • det finst så mykje drit på internett
  3. noko som er skite;
    Døme
    • støv og drit på golvet
  4. person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker;
    Døme
    • ho er ein drit

Faste uttrykk

  • ikkje ein drit
    ikkje i det heile teke;
    ikkje nokon ting;
    ingenting (2
    • eg ser ikkje ein drit
  • kaste drit på
    snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
    • kaste drit på motstandaren
  • noko drit
    noko negativt eller uynskt;
    herk (1)
    • for noko drit!
    • tap er noko drit!
    • dette vêret er noko drit!
  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!
Artikkelside

skeis

adverb

Opphav

kanskje austfrisisk schei ‘skeiv’ eller tysk Scheiss ‘skit, lort’

Tyding og bruk

dårleg, ille
Døme
  • gå skeis
Artikkelside

grele

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med grein (2

Tyding og bruk

stripe, strime (til dømes av sveitte og lort i andletet)
Artikkelside

hundelort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lort (1) frå hund
Artikkelside