Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindret’, i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra tysk; av ledd

Betydning og bruk

myk, smidig
Eksempel
- en ledig skikkelse;
- lett og ledig;
- ledige klær;
- ha en enkel og ledig stil
som ikke har arbeid;
ubundet av plikter eller lignende
Eksempel
- han ble ledig i vinter;
- er du ledig i morgen?
- i ledige stunder
ikke opptatt, ikke i bruk
Eksempel
- et ledig bord;
- ledige stillinger;
- maskinen har ledig kapasitet;
- finne en ledig plass

Faste uttrykk

gå ledig
være uten arbeid
han gikk ledig et halvt år
ledig på torget
ikke være opptatt eller engasjert;
ugift

Artikkelside

vakanse

substantiv hankjønn

Uttale

vakanˊse eller vakanˊgse

Opphav

fra middelalderlatin; av latin vacare ‘være tom, ledig’

Betydning og bruk

det at en stilling er ledig;

ubesatt stilling

Eksempel

firmaet har flere vakanser

Artikkelside

vakant

adjektiv

Betydning og bruk

ledig (3), ubesatt

Eksempel

stillingen blir snart vakant

Artikkelside

utvungen

adjektiv

Betydning og bruk

som virker ledig (1) og lett (6);

fri, naturlig, uhemmet, uanstrengt

Eksempel

en utvungen oppførsel

Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

som lett gir etter for trykk;
bløt (2, 2);
motsatt hard (1)
Eksempel
- mykt smør;
- mykt skinn;
- jeg sover helst på en myk madrass;
- sette seg i den mykeste stolen
- brukt som adverb:
  sitte mykt i den nye stolen
gradvis;
forsiktig (1)
Eksempel
- få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
- brukt som adverb:
  bilen stoppet mykt
bøyelig (1);
ledig, smidig;
motsatt stiv (1)
Eksempel
- en myk gren;
- være myk i kroppen
ettergivende, føyelig;
ydmyk;
veik
Eksempel
- gjøre seg myk;
- få noen til å bli myk;
- bli myk som voks
som gjelder følelser og livskvalitet;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
- myke verdier;
- vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

bløtt/mykt stål
smijern
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt vann
kalkfattig vann;
bløtt vann

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
- sikre de løseste steinene
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
1. ta fatt på
2. angripe (1)
gå løs på
1. angripe
  de går løs på hverandre
2. begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
1. fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
2. uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

ikke lukket eller stengt
Eksempel
- et åpent vindu;
- skjorta er åpen i halsen;
- veien over fjellet er åpen for trafikk;
- en åpen bok
ikke tildekket;
uten ly
Eksempel
- en åpen båt;
- stedet ligger åpent for vind og vær
med god plass fritt utsyn;
vid
Eksempel
- komme ut i åpent hav;
- en stor, åpen slette
som ikke er fylt;
tom, ledig
Eksempel
- skjemaet har en åpen plass til underskrift;
- stillingen står åpen ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
- museet er åpent på søndager;
- partiet arrangerte et åpent møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
- arbeide for et åpnere samfunn
uten forbehold;
oppriktig;
ærlig (1)
Eksempel
- være åpen mot noen
- brukt som adverb:
  snakke åpent om noe
klar, tydelig;
åpenbar
- brukt som adverb:
  en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
- ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
- være åpen for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
- et åpent spørsmål
med mulighet for utvidelser;
som kan bygges videre ut
Eksempel
- dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling;
om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

for åpen scene
1. med sceneteppet trukket fra
  applaus for åpen scene
2. som alle kan observere
  krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
2. kontorlandskap
åpent sår
1. sår som ikke har fått skorpe
2. vond konflikt
åpent vann
isfritt vann

Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

som har forholdsvis liten vekt;
motsatt tung (1)
Eksempel
- en lett bør;
- han er blitt flere kilo lettere det siste året;
- jeg pakket bare lette sommerklær;
- legg de letteste gjenstandene øverst
ikke anstrengende;
enkel;
motsatt vanskelig
Eksempel
- et lett arbeid;
- være et lett bytte for noen;
- det er lett å finne fram;
- det er det lett for deg å si!
- hun er lett å lure
svak, mild;
liten
Eksempel
- det er meldt lett regn i morgen;
- spise et lett måltid;
- lett søvn;
- lette narkotiske stoffer
brukt som adverb: til en viss grad, litt
Eksempel
- løken skal brunes lett;
- de var nok lett beruset;
- jeg var lettere forvirret
sorgløs, munter
Eksempel
- være lett og lys til sinns
uanstrengt, naturlig (5)
Eksempel
- være lett og ledig i alle bevegelser
- brukt som adverb:
  samtalen gled lett
om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
Eksempel
- hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner;
være oppvakt
lett bris
svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
ikke krevende musikk;
underholdningsmusikk
lett om hjertet
glad til sinns
lett på foten
som går lett;
rask
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
lett på tå
med lette skritt
lett som en fjær
med veldig lav vekt
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
ta lett på
behandle eller vurdere overflatisk
hun tok litt lett på arbeidsoppgavene

Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

gjøre eller sette høyere;
løfte
Eksempel
- heve taktstokken;
- heve en sunket båt;
- de har hevet taket i stua;
- gjestene hever glassene til ære for vertskapet;
- vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
- brukt som adjektiv:
  sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre;
styrke, øke
Eksempel
- heve prisene;
- nivået må heves
- brukt som adjektiv:
  økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
- heve lønn;
- heve et beløp i banken
gjøre slutt på;
bryte
Eksempel
- heve forlovelsen;
- heve en kontrakt;
- møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

føle seg hevet over
1. føle seg bedre enn
  noen føler seg hevet over resten av oss
2. mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
  han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg;
landet har hevet seg etter istiden;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpet, våken tilstand
  folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
1. være upåvirket av
  de er hevet over kritikk
2. ikke være til å ta feil av
  han ville tjene penger, det er hevet over tvil

Artikkelside

trening

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av trene (

Betydning og bruk

det å trene (2, 1);
aktivitet som tar sikte på å gjøre en organisme mer utholdende og ledig og å øke styrken og farten
Eksempel
- fysisk trening;
- bruke fritiden til trening;
- trening av hundene
avtalt tid som er avsatt til å trene sammen med andre
Eksempel
- han har ikke vært på de siste treningene
øvelse (1, 1), erfaring (1)
Eksempel
- mangle trening;
- få trening i å gå på talerstolen;
- vi har trening i å beholde roen

Faste uttrykk

legge seg i trening
begynne å trene
ligge i trening
drive og trene (etter en plan)

Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

mjuk, smidig;
ledug (1)
Døme
- vere ledig som ein katt;
- ledige klede;
- skrive i ein enkel og ledig stil
- brukt som adverb:
  springe lett og ledig
som ikkje har eller er prega av arbeid;
ubunden av plikter eller liknande;
ledug (2)
Døme
- ei ledig stund;
- det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
ikkje oppteken, ikkje i bruk
Døme
- ein ledig parkeringsplass;
- ledige stillingar;
- det er ledige plassar i barnehagen;
- maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

gå ledig
vere utan arbeid
ho gjekk ledig i fire månader
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert;
ugift

Artikkelside

vakant

adjektiv

Tyding og bruk

ledig (3)

Døme

stillinga blir snart vakant

Artikkelside

vakanse

substantiv hankjønn

Uttale

vakanˊse eller vakanˊgse

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin vacare ‘vere tom, ledig’

Tyding og bruk

det at ei stilling er ledig;

ledig stilling

Døme

butikken slit med mange vakansar

Artikkelside

utvungen

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar ledig (1) og lett (6);

ledug, fri, naturleg

Døme

vise utvungen framferd

Artikkelside

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (

Tyding og bruk

som flyt (1
Døme
- halde seg flytande;
- flytande vindmøller på havet
som er i væskeform
Døme
- flytande naturgass
uklar (1), vag;
glidande
Døme
- flytande grense
som har flyt;
ledig (1)
Døme
- tale flytande engelsk
- brukt som adverb
  tale engelsk flytande

Faste uttrykk

flytande føde
næring i væskeform
flytande hotell
stort turistskip
flytande kapital
fritt disponibel kapital
flytande kurs
valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
flytande rente
rente som kan endrast i avtaleperioden
i flytande form
i væskeform

Artikkelside

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

som lett gjev etter for trykk;
blaut (2);
motsett hard (1)
Døme
- mjukt brød;
- mjukt skinn;
- eg søv best på ei mjuk pute;
- setje seg i den mjukaste stolen
- brukt som adverb:
  liggje mjukt og godt
gradvis;
varsam
Døme
- ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
- brukt som adverb:
  bilen stoppa mjukt
bøyeleg (1);
ledig, smidig;
motsett stiv (1)
Døme
- ei mjuk grein;
- vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg;
audmjuk;
veik
Døme
- bli mjuk etter ei overhaling;
- gjere seg mjuk;
- få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
- mjuke verdiar;
- han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn;
blautt vatn

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
1. ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
2. ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
1. ta fatt på
2. gjere åtak på nokon
gå laus på
1. gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
2. byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
1. fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
2. utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

ikkje lukka eller stengd
Døme
- eit ope vindauge;
- skjorta er open i halsen;
- vegen over fjellet er open for biltrafikk;
- ei open bok
ikkje dekt til;
utan ly
Døme
- ein open båt;
- her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn;
vid
Døme
- i open sjø;
- ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt;
tom, ledig
Døme
- skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
- stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
- museet er ope på søndagar;
- førelesingane på universitetet er opne;
- eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
- arbeide for eit opnare samfunn
utan atterhald;
endefram (1);
ærleg (1)
Døme
- vere open mot nokon
- brukt som adverb:
  snakke ope om noko
klar, tydeleg;
openberr
- brukt som adverb:
  han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
- vere open for nye synspunkt;
- ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord;
uløyst
Døme
- eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
- opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

for open scene
1. med sceneteppet frådrege
  applaus for open scene
2. som alle kan observere
  ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
2. kontorlandskap
ope sår
1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
2. vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri

Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

kløyvd infinitiv: hevja

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

setje høgare;
lyfte
Døme
- heve taktstokken;
- gjestene hever glaset til skål;
- dei har hevd taket med 50 centimeter;
- vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre;
styrke, auke
Døme
- heve nivået
- brukt som adjektiv:
  få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
- heve løn;
- heve ein sum i banken
gjere slutt på;
oppheve, annullere, bryte
Døme
- heve ein kontrakt;
- heve trulovinga;
- heve møtet

Faste uttrykk

heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg;
brystet hevde seg;
landet har hevt seg etter istida;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
1. kjenne seg betre enn
  han kjende seg hevd over mengda
2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
  dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
1. på tærne
  stå på tå hev
2. i skjerpa, vaken tilstand
  spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
1. vere upåverka av
  ho er hevd over kritikk;
  dei er hevde over slike løyer
2. ikkje vere til å ta feil av
  dette er hevt over all tvil

Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (

Tyding og bruk

det å trene (2, 1);
aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
Døme
- fysisk trening;
- bruke fritida til trening;
- trening av hestane
avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
Døme
- køyre ungane til trening
øving (1), erfaring (1)
Døme
- mangle trening;
- få trening i førstehjelp;
- ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

leggje seg i trening
byrje å trene
liggje i trening
drive og trene (etter ein plan)

Artikkelside

Resultat per side: