Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
35
oppslagsord
lækje
lækja
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lege
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere god att av sjukdom eller skade
;
gjere frisk
Døme
lækje ein sjukdom
brukt som adjektiv:
lækjande urter
Faste uttrykk
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
Artikkelside
kurere
kurera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
curare
‘ha omsut for’
Tyding og bruk
gjere frisk
;
lækje
Døme
kurere ein lei hoste
;
han vart heilt kurert for sjukdomen
venje av med
;
bli kvitt
Døme
eg skal kurere deg for den lysta!
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål
;
bort til, inn til, fram til
;
mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå bort åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
fare åt VM
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
til
Døme
han laga det åt meg
;
skal å tale åt henne
brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon
;
for
Døme
det er plass åt alle
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
arbeide åt seg sjølve
brukt for å uttrykkje tilhøyrsel
;
til
Døme
åkeren åt grannen
;
andletet åt den gamle
;
framtida åt kystfolket
brukt i
kausale
konstruksjonar: på grunn av
;
av, for
Døme
flire åt noko
;
vere sint åt noko
brukt som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
;
følgjast åt
;
hjelpast åt
;
skiljast åt
brukt som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
leggje åt
;
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
brukt som
adverb
: i ferd med
Døme
han er åt og slår
brukt som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
brukt som
adverb
i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre
;
etter
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
Faste uttrykk
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
Artikkelside
restituere
restituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘setje attende (på den gamle plassen)'
Tyding og bruk
føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form
;
vøle
(
3
III
, 1)
Døme
restituere gamle folkeviser
lækje, gjere frisk
Døme
vere restituert etter sjukdomen
Faste uttrykk
restituere seg
friskne til
ho restituerte seg etter skaden
Artikkelside
medisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
mederi
‘lækje’
Tyding og bruk
legevitskap
,
legekunst
Døme
studere medisin
som etterledd i ord som
indremedisin
naturmedisin
legemiddel
,
medikament
;
botemiddel
Døme
ta medisin
som etterledd i ord som
sovemedisin
Faste uttrykk
smake sin eigen medisin
bli utsett for det ein har utsett andre for
Artikkelside
kronisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
gresk
khronikos
;
sjå
kronikk
Tyding og bruk
vanskeleg å lækje
;
langvarig
;
motsett
akutt
(
3
III
, 1)
Døme
ei kronisk liding
;
kronisk astma
som er vanskeleg å endre
Døme
kronisk etterslep av uoppgjorde saker
brukt som adverb: alltid
Døme
vere kronisk blakk
Faste uttrykk
kronisk utmattingssyndrom
sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk
;
myalgisk encefalopati
Artikkelside
grø
,
grøde
3
III
grøda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǿða
;
av
gro
(
2
II)
Tyding og bruk
få til å gro
;
heile
(
3
III)
,
lækje
Døme
grø
eit sår
Faste uttrykk
grø seg
gro
(
2
II
, 4)
såret
grør
seg
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
gjere åt
Tyding og bruk
Sjå:
gjere
,
åt
skade, tyne
Døme
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
Døme
gjere åt for ei sykje
Artikkelside
årelate
årelata
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
av
åre
(
2
II)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
tappe ei viss mengd blod frå ei samleåre (olbogekroken) for å lækje visse sjukdomar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100