Nynorskordboka
kurere
kurera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kureraå kurere | kurerer | kurerte | har kurert | kurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kurert + substantiv | kurert + substantiv | den/det kurerte + substantiv | kurerte + substantiv | kurerande |
Opphav
av latin curare ‘ha omsut for’Tyding og bruk
- gjere frisk;
Døme
- kurere ein lei hoste;
- han vart heilt kurert for sjukdommen
- venje av med;bli kvitt
Døme
- eg skal kurere deg for den lysta!