Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kule (1

Betydning og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særlig på kroppsdel);
    Eksempel
    • få en stor kul i hodet
  2. øverste, kuvne del av unnarennet i en hoppbakke
    Eksempel
    • lande på kulen

kule 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tysk Kugel

Betydning og bruk

  1. geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
  2. stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en kule (1, 1)
  3. Eksempel
    • kulene pep rundt ørene
  4. Eksempel
    • bli norsk mester i kule

Faste uttrykk

  • gå/komme som en kule
    bevege seg i stor fart
    • hun kom som en kule på oppløpet;
    • den nye bilen går som en kule
  • sitte som en kule
    fungere perfekt
    • vitsen satt som en kule

kule 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Betydning og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Eksempel
    • en hard kule
  3. Eksempel
    • hele kula
  4. omgang i spill
    Eksempel
    • en kule poker

Faste uttrykk

  • gå en kule varmt
    bli en opphetet situasjon;
    komme til en konfrontasjon med høy temperatur
    • når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt

kule 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som kule (2

Betydning og bruk

  1. søkk i jorda til å lagre rotvekster i;
  2. haug av lagrede rotvekster på friland

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

hofteskål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skålformet del av hoftebeinet som kulen på lårbeinet faller inn i

kruttgass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gass som utvikles når krutt (1) eksploderer
Eksempel
  • kruttgassen driver kulen ut av geværløpet

normpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt i en hoppbakke der kulen (1 slutter å runde

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kul 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kule (2

Tyding og bruk

  1. halvrund utvekst;
    klump (særleg på kroppsdel);
    Døme
    • få ein kul i panna;
    • hoftebeinet viste som ein kul
  2. øvste, kuvne del av unnarennet i ein hoppbakke
    Døme
    • lande på kulen

svane 2

svana

verb
kløyvd infinitiv: svana

Opphav

samanheng med sone (2

Tyding og bruk

bli mindre, ta av
Døme
  • kulen svana ned

prøvehopp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ikkje-teljande hopp i prøveomgang eller i den ordinære konkurransen dersom tilhøva krev det
Døme
  • i prøvehoppet landa han på kulen, men i rennet gjekk det betre

normpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt i ein hoppbakke der rundingen på kulen (1 sluttar