Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
193 treff

Bokmålsordboka 96 oppslagsord

kommune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin communia, av communis ‘felles’

Betydning og bruk

  1. område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet underlagt staten, men med et visst selvstyre
    Eksempel
    • Oslo kommune;
    • landet er inndelt i kommuner;
    • hvilken kommune er du bosatt i?
  2. administrasjon eller styringsorgan i en kommune (1)
    Eksempel
    • skrive til kommunen;
    • skylde på kommunen;
    • arbeide i kommunen
Artikkelside

sitte/være i førersetet

Betydning og bruk

bestemme utviklingen;
ha ledelsen;
Eksempel
  • hvem sitter i førersetet i Stavanger kommune?
  • kommersielle interesser er ikke i førersetet
Artikkelside

kirkelig fellesråd

Betydning og bruk

kommunalt forvaltningsorgan som administrerer den kirkelige virksomheten i en kommune;
Artikkelside

sovekommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommune der (svært) mange av innbyggerne har arbeidsplassen sin i en nabokommune
Eksempel
  • Akershus-kommunene blir ofte kalt Oslos sovekommuner
Artikkelside

sosialkontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpen i en kommune eller bydel;
jamfør Nav-kontor
Artikkelside

førersete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete for føreren av et kjøretøy;
til forskjell fra passasjersete

Faste uttrykk

  • sitte/være i førersetet
    bestemme utviklingen;
    ha ledelsen
    • hvem sitter i førersetet i Stavanger kommune?
    • kommersielle interesser er ikke i førersetet
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’

Betydning og bruk

  1. geografisk om­råde som ut­gjør en selvstendig politisk enhet;
    Eksempel
    • Europas stater;
    • en fri og selvstendig stat
  2. Eksempel
    • staten Ohio i USA
  3. fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
    Eksempel
    • være ansatt i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten må støtte utsatte næringer

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
    • i middelalderen var kirken en stat i staten
Artikkelside

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk ‘husholdning’; av øko- (1 og -nomi

Betydning og bruk

  1. økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift eller husholdning;
    finansiell stilling
    Eksempel
    • ha god økonomi;
    • kommunen har en anstrengt økonomi
  2. vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv eller lignende;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetning foregår på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som innebærer at produkter blir brukt en kort tid og så kastet
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som innebærer at materialer og produkter blir gjenbrukt
Artikkelside

offentlig

adjektiv

Opphav

fra eldre tysk , av offen ‘åpen’

Betydning og bruk

  1. som alle har adgang til;
    som foregår for åpne dører
    Eksempel
    • et offentlig foredrag;
    • loven om offentlig dokumentinnsyn;
    • byen har mange offentlige parker
  2. som angår alle;
    Eksempel
    • et offentlig anliggende
  3. som er alminnelig kjent;
    som er kunngjort
    Eksempel
    • forlovelsen er ikke offentlig ennå
  4. som gjelder stat og kommune;
    som har med hele samfunnet å gjøre
    Eksempel
    • offentlige bygninger;
    • vi må få ned de offentlige utgiftene
    • brukt som substantiv:
      • arbeide for det offentlige

Faste uttrykk

  • offentlig hemmelighet
    noe som skal være hemmelig, men som likevel er blitt allment kjent
    • skandalen er en offentlig hemmelighet
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

kommune

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin communia, av communis ‘sams’

Tyding og bruk

  1. område som er ei eiga politisk og administrativ eining, og som høyrer inn under staten, men har eit visst sjølvstyre
    Døme
    • Bodø kommune;
    • landet er delt inn i kommunar;
    • kva kommune bur du i?
  2. administrasjon eller styringsorgan i ein kommune (1)
    Døme
    • skrive til kommunen;
    • skulde på kommunen;
    • vere tilsett i kommunen
Artikkelside

sovekommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune der (svært) mange av innbyggjarane har arbeidet sitt i ein grannekommun
Døme
  • sovekommunane kring Oslo
Artikkelside

sosialkontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kontor som hadde ansvar for sosialhjelpa i ein kommune;
jamfør Nav-kontor
Artikkelside

tilgodesett

adjektiv

Tyding og bruk

som er teken omsyn til;
som er ivareteken
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein tilgodesett kommune;
    • dei tilgodesette kommunane
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kommunen vart tilgodesett;
    • kommunane vart tilgodesett
Artikkelside

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk ‘hushald’; av øko- (1 og -nomi

Tyding og bruk

  1. økonomisk tilstand i stat, kommune, bedrift eller hushaldning;
    finansiell stilling
    Døme
    • ha god økonomi;
    • økonomien i kommunen var særs dårleg
  2. vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet eller liknande;
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på

Faste uttrykk

  • lineær økonomi
    økonomisk system som inneber at produkt blir brukt ei kort tid og så kasta
  • sirkulær økonomi
    økonomisk system som inneber at materiale og produkt blir gjenbrukt
Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

stat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin status ‘tilstand’

Tyding og bruk

  1. geografisk om­råde som dannar ei sjølvstendig politisk eining;
    Døme
    • statane i Europa;
    • ein fri og sjølvstendig stat
  2. Døme
    • staten Sonora i Mexico
  3. samnemning for dei politiske, administrative og juridiske organa som styrer ein stat (1)
    Døme
    • vere tilsett i staten;
    • betale skatt til stat og kommune;
    • staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka

Faste uttrykk

  • stat i staten
    organ eller institusjon som har (for) stor makt og sjølvstende i eit land
    • i somme land er hæren ein stat i staten
Artikkelside

perifer

adjektiv

Opphav

frå gresk peripheres, jamfør peri-

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller ligg i utkanten
    Døme
    • ein liten og perifer kommune;
    • han er ein perifer kjenning
  2. Døme
    • eit perifert problem

Faste uttrykk

  • det perifere nervesystemet
    nervane som går frå hjerne og ryggmerg og ut til alle delar av kroppen
Artikkelside

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside

kyrkjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller skjer i kyrkja
    Døme
    • dåpen er ei kyrkjeleg handling;
    • kyrkjeleg vigsel
  2. som gjeld aktivitetar i kyrkjelyden
    Døme
    • kyrkjeleg arbeid

Faste uttrykk

  • kyrkjeleg fellesråd
    kommunalt forvaltingsorgan som administrerer den kyrkjelege verksemda i ein kommune
Artikkelside
Side 1 av 10