Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kapteinløytnant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget
Artikkelside

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kapteinløytnant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål
Artikkelside

løytnant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå fransk lieutenant, opphavleg ‘ein som er i staden for ein annan’

Tyding og bruk

offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret
Artikkelside