Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

i går

Betydning og bruk

på dagen før i dag;
Se: går
Eksempel
  • i hele går;
  • jeg jobbet i går

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid brukt til lærd virksomhet’

Betydning og bruk

  1. institusjon for planmessig undervisning og opplæring
    Eksempel
    • skolen begynner 20. august;
    • han arbeider i skolen;
    • skulke skolen
  2. bygning som er innrettet til å drive undervisning i;
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • de utviklet en ny skole innenfor landskapsmaleriet
  5. livserfaringer som utvikler og former en person
    Eksempel
    • oppveksten i bygda var en viktig skole;
    • de har gått i en hard skole

Faste uttrykk

  • av den gamle skolen
    preget av gammeldagse oppfatninger
    • en sjef av den gamle skolen
  • danne skole
    bli forbilde eller modell for en ny retning (innenfor kunst, musikk, vitenskap eller lignende)
  • holde skole
    gi undervisning
  • livets skole
    erfaringer i livet som er med på å utvikle og forme en
  • ta noen i skole
    kritisere noen og si hva som er riktig og galt;
    irettesette

sjøslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. slag eller trefning til sjøs
  2. fest der det drikkes tett
    Eksempel
    • det ble litt av et sjøslag i går kveld

satellitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘vaktpost, drabant’

Betydning og bruk

  1. himmellegeme som går i bane rundt en planet;
    Eksempel
    • månen er en satellitt til jorda
  2. objekt som er plassert i bane rundt et himmellegeme;
    Eksempel
    • amerikanerne skjøt opp en ny satellitt i går;
    • kringkasting via satellitt
  3. enhet eller geografisk område som er styrt av andre
    Eksempel
    • fordele arbeidplasser mellom en sentral i Oslo og en satellitt et annet sted

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy

oppskrive

verb

Betydning og bruk

  1. i regnskap: sette opp verdien på noe;
    Eksempel
    • aksjene ble oppskrevet med 300 kr
  2. Eksempel
    • tyske mark ble oppskrevet i går

oppmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å møte opp;
frammøte
Eksempel
  • det var dårlig oppmøte på foreldremøtet i går

premiere 1

substantiv hankjønn

Uttale

premiæˋre

Opphav

av fransk première (représentation) ‘første (forestilling)'

Betydning og bruk

første offentlige framføring eller framvisning
Eksempel
  • være til stede på en premiere;
  • teateret hadde premiere på ‘Peer Gynt’ i går

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden

Nynorskordboka 62 oppslagsord

i går

Tyding og bruk

på dagen før i dag;
Sjå: går
Døme
  • i går var det finvêr;
  • eg låg i heile går;
  • dette er avisa frå i går

pigg 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

frisk og energisk;
Døme
  • han kjenner seg ikkje heilt pigg etter festen i går;
  • ho var veldig pigg på treninga

Faste uttrykk

  • vere pigg på
    vere oppsett på;
    vere ivrig etter

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje

gifte seg

Tyding og bruk

gå inn i ekteskap;
feire bryllaup;
Sjå: gifte
Døme
  • dei gifte seg i går;
  • gifte seg opp att;
  • han gifte seg med draumemannen

sjøslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av slag (1

Tyding og bruk

  1. slag eller kamp til sjøs
  2. fest der ein drikk mykje
    Døme
    • det vart litt av eit sjøslag i går kveld

sesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av sedere ‘sitje’

Tyding og bruk

  1. tidsrom da ei representativ forsamling, ein domstol eller liknande sit saman
    Døme
    • Stortinget byrja den nye sesjonen i går
  2. møte der vernepliktige blir intervjua, testa og undersøkt for å avgjere om og kor dei skal gjere militærteneste
    Døme
    • møte på sesjon

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt

prøvekøyre

prøvekøyra

verb

Tyding og bruk

  1. køyre (1) for å undersøkje korleis eit køyretøy er
    Døme
    • eg prøvekøyrde ein ny bil i går
  2. i overført tyding: teste om noko fungerer
    Døme
    • prøvekøyre eit nytt opplegg

oppmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å møte opp;
Døme
  • det var bra oppmøte på skulekonserten i går