Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1271 treff

Bokmålsordboka 629 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’

Betydning og bruk

  1. ikke dyp
    Eksempel
    • en grunn elv;
    • vannet er grunt
  2. i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;
    overflatisk
    Eksempel
    • en grunn natur;
    • ha grunne kunnskaper
Artikkelside

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. bygge, basere
    Eksempel
    • skepsisen er grunnet på frykt;
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
  2. overstryke en flate med grunning (1, 2) for å klargjøre for maling;
    gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset
  3. Eksempel
    • grunne et rike

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller forutsetning;
    bygge på, basere seg på
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger
Artikkelside

grunne 3

verb

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

  1. bli grunn eller grunnere
    Eksempel
    • her grunner det
  2. gjøre grunn
    Eksempel
    • sanden grunner opp kanalen
Artikkelside

grunne 4

verb

Opphav

norrønt gruna; jamfør lavtysk grunden

Betydning og bruk

tenke dypt, spekulere, fundere;
Eksempel
  • grunne ut en plan;
  • grunne over livets mysterier;
  • jeg ble sittende og grunne på hva jeg skulle svare
  • brukt som adverb
    • han så grunnende på henne;
    • hun svarte grunnende
Artikkelside

se spøkelser ved høylys dag

Betydning og bruk

være redd uten grunn;
Artikkelside

spøkelse

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. overnaturlig, menneskelignende skikkelse som forestiller en person som går igjen etter døden;
    Eksempel
    • være redd for spøkelser
  2. noe uhyggelig eller truende
    Eksempel
    • hungersnødens spøkelse

Faste uttrykk

  • se spøkelser ved høylys dag
    være redd uten grunn
Artikkelside

utmatting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svekke eller være svekket på grunn av hard påkjenning;
mangel på fysisk eller psykisk overskudd;
jamfør utmatte
Eksempel
  • utmatting av fienden;
  • sige sammen av utmatting;
  • bruddet i metallstanga skyldtes utmatting
Artikkelside

storm i et vannglass

Betydning og bruk

stor oppstandelse eller røre uten grunn;
Artikkelside

strande

verb

Opphav

av strand

Betydning og bruk

  1. gå eller drive på grunn
    Eksempel
    • fartøyet strandet
  2. i overført betydning: slå feil;
    mislykkes
    Eksempel
    • hele forsøket strandet på dårlig planlegging
Artikkelside

Nynorskordboka 642 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
Artikkelside

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; samanheng med grunn (1

Tyding og bruk

  1. ikkje djup
    Døme
    • grunn sjø;
    • vasse på grunt vatn
  2. i overført tyding: lite reflektert, djuptgåande eller djuptenkt;
    overflatisk
    Døme
    • ha grunne kunnskapar;
    • han blir skildra som ein grunn person
Artikkelside

grunne 2

grunna

verb

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

  1. byggje, basere
    Døme
    • teorien grunnar på feiltolkingar
  2. stryke grunning (1, 2) på overflate for å klargjere for måling;
    gje grunnstrøk med måling
    Døme
    • grunne golvet
  3. Døme
    • grunne ein by

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller føresetnad;
    byggje på, basere seg på
    • heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing
Artikkelside

grunne 3

grunna

verb

Opphav

av grunn (2

Tyding og bruk

  1. bli grunn eller grunnare
    Døme
    • her grunnar sjøen
  2. gjere grunn
    Døme
    • elvemunningen har grunna opp fjorden og skapt eit delta
Artikkelside

spøkjelse, spøkelse

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. overnaturleg, menneskeliknade skapnad som førestiller ein person som går att etter døden;
    Døme
    • sjå eit spøkjelse på kyrkjegarden
  2. noko uhyggjeleg eller trugande;
    Døme
    • svolten er det store spøkjelset

Faste uttrykk

  • sjå spøkjelse midt på lyse dagen
    vere redd utan grunn
Artikkelside

storm i eit vassglas

Tyding og bruk

stort oppstyr eller stor røre utan grunn;
Artikkelside

strande

stranda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå eller drive på grunn
    Døme
    • fartøyet stranda
  2. i overført tyding: slå feil;
    Døme
    • heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 meter per sekund
    Døme
    • full storm;
    • blåse sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt, reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad;
    • ein storm av protestar
  3. avgjerande, brått og veldig åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
  • ta med storm
    gjere nokon sterkt oppglødd;
    gjere sterkt inntrykk på
    • ta publikum med storm
Artikkelside

sjalusimord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mord som hender på grunn av sjalusi (1
Artikkelside

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk Schacht,; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;
smal gang som går loddrett eller bratt på skrå;
jamfør stoll
Artikkelside