Avansert søk

1322 treff

Bokmålsordboka 659 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    1. beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    2. i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    1. gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    2. alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’

Betydning og bruk

  1. ikke dyp
    Eksempel
    • en grunn elv;
    • vannet er grunt
  2. i overført betydning: lite reflektert, dyptgående eller dyptenkt;
    overflatisk
    Eksempel
    • en grunn natur;
    • ha grunne kunnskaper

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. bygge, basere
    Eksempel
    • skepsisen er grunnet på frykt;
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
  2. overstryke en flate med grunning (1, 2) for å klargjøre for maling;
    gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset
  3. Eksempel
    • grunne et rike

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller forutsetning;
    bygge på, basere seg på
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger

grunne 3

verb

Opphav

av grunn (2

Betydning og bruk

  1. bli grunn eller grunnere
    Eksempel
    • her grunner det
  2. gjøre grunn
    Eksempel
    • sanden grunner opp kanalen

grunne 4

verb

Opphav

norrønt gruna; jamfør lavtysk grunden

Betydning og bruk

tenke dypt, spekulere, fundere;
Eksempel
  • grunne ut en plan;
  • grunne over livets mysterier;
  • jeg ble sittende og grunne på hva jeg skulle svare
  • brukt som adverb
    • han så grunnende på henne;
    • hun svarte grunnende

ising 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ise;
det å bli dekket av is
Eksempel
  • skuta var utsatt for ising på overfarten;
  • kraftlinjer ble brutt ned på grunn av ising

frostsprengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

frostsprenging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det at noe brister eller sprekker som følge av at vann fryser og utvider seg
Eksempel
  • lekkasje i vannrør på grunn av frostsprengning

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket

for 3

konjunksjon

Opphav

beslektet med for (5

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke grunn eller årsak til det foregående
Eksempel
  • han var hjemme, for han var syk;
  • vi kom hjem tidlig, for det regnet hele tiden;
  • hun avviste tilbudet, for det virket ikke spennende nok

spare tårene

Betydning og bruk

ikke gråte uten grunn;
Se: tåre

Nynorskordboka 663 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    1. beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    2. i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    1. gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    2. alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

grunn 2

adjektiv

Opphav

norrønt grunnr; samanheng med grunn (1

Tyding og bruk

  1. ikkje djup
    Døme
    • grunn sjø;
    • vasse på grunt vatn
  2. i overført tyding: lite reflektert, djuptgåande eller djuptenkt;
    overflatisk
    Døme
    • ha grunne kunnskapar;
    • han blir skildra som ein grunn person

grunne 2

grunna

verb

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

  1. byggje, basere
    Døme
    • teorien grunnar på feiltolkingar
  2. stryke grunning (1, 2) på overflate for å klargjere for måling;
    gje grunnstrøk med måling
    Døme
    • grunne golvet
  3. Døme
    • grunne ein by

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller føresetnad;
    byggje på, basere seg på
    • heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing

grunne 3

grunna

verb

Opphav

av grunn (2

Tyding og bruk

  1. bli grunn eller grunnare
    Døme
    • her grunnar sjøen
  2. gjere grunn
    Døme
    • elvemunningen har grunna opp fjorden og skapt eit delta

nellik

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk negelken, opphavleg ‘liten nagle’ (på grunn av forma på kryddernellik); tydinga ‘plante’ fordi lukta av blomstrane minner om kryddernellik

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gløggen er smaksett med nellik og kanel
  2. plante med frynsete kronblad av slekta Dianthus
    Døme
    • ein bukett rosa nellikar
  3. brukt nedsetjande: fyr (1, pode (1
    Døme
    • du er meg jammen ein nydeleg nellik

dra seg

Tyding og bruk

Sjå: dra
  1. dovne seg
    Døme
    • han låg og drog seg på morgonen
  2. kare seg, kreke seg
    Døme
    • han drog seg bort til glaset;
    • ho drog seg fram til døra;
    • dei drog seg opp av senga
  3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
    Døme
    • troppane drog seg attende til trygg grunn;
    • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
    • etter istida drog isen seg attende;
    • han merka at ho drog seg unna han;
    • kan du sjå å dra deg vekk?
  4. Døme
    • klokka dreg seg mot midnatt;
    • det drog seg mot kveld

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk

for 5

konjunksjon

Opphav

samanheng med for (6

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje grunn eller årsak til det føregåande
Døme
  • han låg, for han var sjuk;
  • eg seier det om att, for du har ikkje forstått det enno;
  • det skal godt gjerast, for det krev mange endringar

ukulele

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå hawaiisk ‘loppe’ på grunn av fingerrørslene

Tyding og bruk

liten gitar med fire strenger

tvangstrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tvunge trekk (2, 7) i løn eller anna inntekt, ofte på grunn av gjeld