Bokmålsordboka
grunn 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunn | grunt | grunne | grunne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| grunnere | grunnest | grunneste |
Opphav
norrønt grunnr; trolig beslektet med grunn (1 med betydning ‘havbunn’Betydning og bruk
- ikke dyp
Eksempel
- grunn jord;
- en grunn elv
- i overført betydning: overflatisk
Eksempel
- ha grunne kunnskaper;
- en grunn natur