Nynorskordboka
ruste 1
rusta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustaå ruste | rustar | rusta | har rusta | rust!rusta!ruste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustande |
Tyding og bruk
- bli rusta, kaste seg, oksidere
- jern rustar lett;
- ruste fast
- i overført tyding:
- gammal kjærleik rustar ikkje – held seg
Faste uttrykk
- ruste oppbli øydelagd av rust