Bokmålsordboka
grunning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunning | grunningen | grunninger | grunningene |
| hunkjønn | ei/en grunning | grunninga | ||
Betydning og bruk
- grunnlegging
- maling som skal dekke, tette eller jevne ut underlaget for de neste strøkene