Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
300 treff

Bokmålsordboka 145 oppslagsord

glad 1

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt (sólar)glaðan ‘(sole)glad’; beslektet med gla

Betydning og bruk

det å gla;
jamfør soleglad
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinnende blank, lys, vennlig, glad’

Betydning og bruk

  1. fylt av glede;
    munter, tilfreds, lykkelig
    Eksempel
    • glade barnestemmer;
    • være glad og fornøyd;
    • bli glad for noe;
    • gjøre noen glad;
    • ikke få en glad dag mer
  2. som kvikker opp
    Eksempel
    • huset er pusset opp i glade farger

Faste uttrykk

  • det glade vanvidd
    noe som er fullstendig ufornuftig
  • en glad laks
    en lystig og lettlivet person
  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være glad i
    sette pris på, holde av
    • de var glad i hverandre
  • være glad til
    være tilfreds med at det ikke gikk enda verre
Artikkelside

spør om

Betydning og bruk

brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
gjett om, du kan tro at;
Eksempel
  • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
  • spør om han ble glad da han så hunden
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, ‘følge spor, granske’

Betydning og bruk

  1. vende seg til noen for å få avklart noe som er uvisst
    Eksempel
    • "hva gjør du?" spør han;
    • hun spurte om veien;
    • han har spurt om planene våre
  2. be om informasjon, mening, råd, tillatelse eller lignende
    Eksempel
    • han spør om hjelp;
    • hun spurte om han kunne gå fra bordet;
    • han måtte spørre sjefen om fri;
    • spør du meg, er dette den beste plata noensinne
  3. stille spørsmål ved eksamen eller lignende
    Eksempel
    • han ble spurt om unionsoppløsningen til eksamen;
    • læreren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkende om noe overraskende og positivt;
    gjett om, du kan tro at
    • spør om jeg var glad da jeg fikk brevet;
    • spør om han ble glad da han så hunden
  • spørre nytt
    spørre etter nyheter
    • de spurte nytt om slektninger og kjentfolk
  • spørre og grave
    spørre mye
    • ungene spurte og grov
  • spørre seg for
    søke informasjon om;
    få greie på;
    forhøre seg
  • spørre seg fram
    komme fram til et mål, et svar eller lignende ved å spørre andre
    • han spurte seg fram til busstasjonen
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket
  • spørre til råds
    be om råd eller hjelp fra noen
    • hun spurte faren sin til råds
  • spørre ut
    stille mange og grundige spørsmål om noe;
    forhøre
    • aktor spurte ut vitnet;
    • da hun kom hjem, ble hun spurt ut av foreldrene
Artikkelside

like glad

Betydning og bruk

Se: like
  1. glad i samme grad
    Eksempel
    • de ble like glade som oss
  2. uten engasjement eller interesse;
    Eksempel
    • han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
Artikkelside

høyt oppe

Betydning og bruk

i svært godt humør;
veldig glad;
Se: oppe
Artikkelside

passe måten

Betydning og bruk

ikke overdrive;
Se: måte
Eksempel
  • hun er glad i vin, men må passe måten
Artikkelside

blid/glad som en lerke

Betydning og bruk

i veldig godt og sprudlende humør;
Se: lerke
Eksempel
  • treneren var blid som en lerke;
  • hun ble glad som en lerke
Artikkelside

mitt hjerte banker for

Betydning og bruk

jeg er glad i, forelsket i;
Se: hjerte
Eksempel
  • mitt hjerte banker for ham
Artikkelside

glede seg

Betydning og bruk

være eller bli glad;
vise eller føle glede;
Se: glede
Eksempel
  • her er det mye å glede seg ved;
  • jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

glad 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt (sólar)glaðan ‘(sole)glad’; samanheng med gla

Tyding og bruk

det å gla;
jamfør soleglad
Artikkelside

glad 2

adjektiv

Opphav

norrønt glaðr ‘skinande blank, lys, venleg, glad’

Tyding og bruk

  1. fylt av glede;
    i godlag, munter, tilfreds
    Døme
    • vere glad og tilfreds;
    • bli glad for noko;
    • ikkje ha ein glad dag meir;
    • eg er glad det er over;
    • eg er like glad anten det går slik eller slik;
    • glade røyster;
    • ikkje sjå glad ut;
    • eg er glad for at …
  2. som kvikkar opp
    Døme
    • glade fargar

Faste uttrykk

  • det glade vanvit
    noko som er fullstendig ufornuftig
  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere glad i
    setje pris på, like godt, halde av, halde kjær
  • vere glad til
    måtte seie seg tilfreds
Artikkelside

gla, glade

glada

verb

Opphav

samanheng med glatt, jamfør glad (1; opphavleg med tyding ‘gli’

Tyding og bruk

om sola eller månen: gå ned;
om sola: kaste ein raudleg glans når ho går ned
Døme
  • no glar sola
Artikkelside

spør om

Tyding og bruk

brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
gjett om, du kan tru at;
Sjå: spørje
Døme
  • spør om eg var glad!
  • spør om han vart overraska
Artikkelside

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  5. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt
Artikkelside

gjette

gjetta

verb

Opphav

av eldre dansk gæde; same opphav som norrønt geta og gjete (2

Tyding og bruk

Døme
  • gjette gåter;
  • gjett kven det er;
  • gjette seg til noko;
  • gjette rett;
  • gjett om eg er glad!
  • han gjetta på kvar dei kom frå
Artikkelside

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    Døme
    • gjerast som ein er glad
  2. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerst – veks (fint) til;
    • osten står og gjerst
  3. Døme
    • vinteren gjerst kald

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside
Side 1 av 16