Avansert søk

441 treff

Bokmålsordboka 227 oppslagsord

framstilling, fremstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi en kort framstilling av noe;
    • framstillingen var preget av hastverksarbeid;
    • en detaljert framstilling;
    • grafisk framstilling;
    • framstillingen er skjemt av tungt språk
  2. Eksempel
    • framstillingen av cellulose
  3. permisjon fra fengsel med vakt (fra fengselspersonale eller politi)
    Eksempel
    • fangen ble innvilget framstilling for å feire fødselsdagen sin sammen med familien

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

  1. som ikke har fysisk styrke;
    Eksempel
    • ha en veik rygg;
    • veik i knærne;
    • være veik og sykelig
  2. som mangler makt eller autoritet;
    Eksempel
    • stemmen var veik og lav;
    • en veik regjering;
    • ha en veik karakter
  3. lite tjenlig;
    Eksempel
    • en veik framstilling av saken
  4. uten styrke;
    utvannet;
    Eksempel
    • veik kaffe;
    • veikt brennevin
  5. følsom;
    sentimenal
    Eksempel
    • han var en veik drømmer

undermåls

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er mindre enn minstemål (1)
    Eksempel
    • undermåls hummer
  2. som ikke er særlig god;
    dårlig, elendig
    Eksempel
    • en undermåls film;
    • maskinen er undermåls;
    • denne framstillingen er undermåls
  3. ikke smart;
    dum, tåpelig
    Eksempel
    • en undermåls framstilling;
    • han er en undermåls kontorrotte;
    • maken til undermåls uttalelser

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikke lang;
    Eksempel
    • et kort veistykke;
    • ta korteste veien;
    • buksa er for kort;
    • kort sikt;
    • om kort tid;
    • overta på kort varsel;
    • filmen var kortere enn jeg trodde
  2. med små mellomrom, i raskt tempo
    Eksempel
    • ha kort pust;
    • kort trav
  3. om framstilling, stil: i, med få ord
    Eksempel
    • en kort melding;
    • kort sagt
  4. ikke seig eller smidig
    Eksempel
    • deigen ble så kort
  5. Eksempel
    • han svarte svært kort

Faste uttrykk

  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gjøre kort prosess
    avgjøre uten nøling;
    handle raskt
  • komme til kort
    ikke strekke til;
    mislykkes
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • trekke det korteste strået

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • lyse som den klareste stjerne;
    • klar, kjølig høstluft;
    • tåken lettet og lufta ble klarere
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikke omtåket;
      edru
    2. med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

  1. lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
    prøve å finne
    Eksempel
    • søke etter overlevende;
    • politiet søker etter mistenkte;
    • hjelpemannskaper har søkt i hele natt
  2. lete etter noe eller noen som en har lyst på eller behov for;
    forsøke å skaffe seg
    Eksempel
    • de søkte ly for uværet;
    • bedriften har søkt etter nye medarbeidere;
    • hun søker etter oppskrifter på internett
  3. henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
    Eksempel
    • søke hjelp;
    • søke jobb;
    • barnet søker trøst hos moren
    • brukt som adjektiv:
      • søkende mennesker
  4. sette kursen mot;
    begi seg til
    Eksempel
    • søke lege;
    • laksen søker opp i elvene for å gyte;
    • båtene søkte havn
  5. skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
    Eksempel
    • søke en stilling;
    • søke på jobber;
    • søke asyl;
    • søke om utsettelse;
    • hun søker om å få dekket reiseutgiftene
  6. forsøke, prøve, ville
    Eksempel
    • boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

  • søke lykken
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør prøve lykken
    • familien søkte lykken i hjembygda;
    • fotballspilleren søker lykken i utlandet
  • søke opp
    lete etter;
    finne fram
    • søke opp adressen på nettet
  • søke seg til
    henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
    • flere søker seg til andre jobber;
    • de søkte seg til yrkesfag

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bekjenne seg til en religiøs tro
    Eksempel
    • vise forakt for andres trosbekjennelse og gudsdyrkelse
  2. samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro
    Eksempel
    • den kristne trosbekjennelsen;
    • den muslimske trosbekjennelsen
  3. i overført betydning: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjelder innenfor et parti, et miljø, en kultur eller liknende;
    Eksempel
    • gå i rette med Vestens underforståtte trosbekjennelser;
    • kritisere partiets dogmer og trosbekjennelser

Faste uttrykk

  • den apostoliske trosbekjennelse
    trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp

pluviograf

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pluvia ‘regn’ og -graf

Betydning og bruk

instrument som lager en grafisk framstilling av nedbøren som er målt i et pluviometer

svoveldioksid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fargeløs gass med stikkende lukt som brukes som bleke- og desinfeksjonsmiddel og til framstilling av svovelsyre
Eksempel
  • utslippet av svoveldioksid over byen har økt med 70 prosent

prefabrikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av pre-

Betydning og bruk

framstilling av et produkt i atskilte elementer som kan settes sammen
Eksempel
  • prefabrikasjon av identiske og rimelige byggedeler gir billigere produksjon

Nynorskordboka 214 oppslagsord

framstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ei kort framstilling av saka;
    • ei skeiv framstilling av saka;
    • framstillinga er skjemd av innfløkt språk;
    • grafisk framstilling
  2. Døme
    • framstilling av gass
  3. tur utanfor fengselet for ein innsett i følgje med fengselspersonale

sløre 2

sløra

verb

Opphav

av slør (2

Tyding og bruk

gjere uklar;
Døme
  • tynne skyer slørte til himmelen;
  • gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

tydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsett utydeleg
    Døme
    • ha tydeleg skrift;
    • ei tydeleg framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke tydeleg
  2. lett å skilje ut;
    Døme
    • tydelege grenser;
    • ein tydeleg auke i trafikken;
    • gje tydelege signal;
    • vi må gjere tydelegare prioriteringar;
    • dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
    • brukt som adverb:
      • hugse noko tydeleg;
      • eg tykte så tydeleg at dei gjekk;
      • det er tydeleg sant;
      • ho vart tydeleg rørt

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

usamanhengande

adjektiv

Tyding og bruk

utan ein tydeleg samanheng (2);
springande, forvirra, uklar (2)
Døme
  • ei usamanhengande framstilling;
  • forklaringa er usamanhengande
  • brukt som adverb:
    • snakke usamanhengande

uryddig, uryddug

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av rot og uorden;
Døme
  • eit uryddig rom;
  • ha det uryddig i huset;
  • uryddig hår;
  • gje ei uryddig framstilling

trudomsvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru;

truvedkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vedkjenne seg ei religiøs tru
    Døme
    • motverke trakassering på bakgrunn av truvedkjenning, hudfarge eller legning
  2. samla framstilling av hovudpunkta i ei religiøs tru
    Døme
    • den kristne truvedkjenninga;
    • den muslimske truvedkjenninga
  3. i overført tyding: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjeld innanfor eit parti, eit miljø, ein kultur eller liknande
    Døme
    • i tala kjem politikaren med dei sedvanlege truvedkjenningane til demokratiet

Faste uttrykk

  • den apostoliske truvedkjenninga
    truvedkjenning frå 500-talet som blir sagd fram i kyrkja ved kvar høgmesse og ved dåp