Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
97 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
fotografi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
photographie
‘lystegning’
;
jamfør
-grafi
(
1
I)
Betydning og bruk
metode til å få bilde av et motiv ved hjelp av lys og lysømfintlig papir eller ved digital produksjon
fotokunst
Eksempel
norsk fotografi har fått et eget museum
Artikkelside
fotografi
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
fotografi
(
1
I)
;
jamfør
-grafi
(
2
II)
Betydning og bruk
bilde som er framkalt ved
fotografi
(
1
I
, 1)
Eksempel
forstørre et
fotografi
Artikkelside
selfie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
fotografi en tar av seg selv, ofte for å legge ut på sosiale medier
Artikkelside
tone
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
klinge
(
2
II)
,
lyde
(
1
I
, 1)
Eksempel
sangen
tonet
ut gjennom veggene i klasserommet
gi en viss fargenyanse
Eksempel
tone
håret
;
tone
et fotografi
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
oppløsning
,
oppløysing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet
;
løsning
(
2
II)
Eksempel
oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler
;
oppsplitting
,
dekomponering
forfall
(
2
II
, 1)
Eksempel
en tid med moralsk
oppløsning
om fotografi, optisk instrument
eller
datagrafikk: mål på skarphet
eller
evne til å gjengi detaljer
Eksempel
satellittbilder med høy
oppløsning
;
oppløsningen
på bildet er avhengig av terminalskjermen
Faste uttrykk
gå i oppløsing
falle fra hverandre, brytes ned
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
blåse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
blása
Betydning og bruk
om luft: være i strømmende bevegelse
Eksempel
blåse friskt
;
det
blåser
fra havet
;
vinden blåser mot land
om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
Eksempel
vindkastet blåste bussen av veien
bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
Eksempel
hatten blåste på sjøen
;
taket blåste av huset
puste ut gjennom munn eller nesebor
;
fnyse
Eksempel
oksen blåste i nesen
;
blåse sigarrøyk ut i rommet
;
han bare blåste av det jeg sa
frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
Eksempel
blåse
på horn
;
dommeren blåste i fløyta
;
blåse
en solo
lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
Eksempel
blåse
såpebobler
;
blåse
glass
sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
Eksempel
blåse håret tørt med føner
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
dommeren blåste av kampen
blåse i
ikke bry seg om
han blåste i advarselen
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
blåse opp
begynne å blåse
;
blåse stadig kraftigere
blåse
opp til storm
få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
blåse opp en luftmadrass
utvide, forstørre
blåse opp et fotografi
gjøre større eller viktigere enn fortjent
;
overdrive
hele saken har blitt blåst opp
blåse rødt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
blåse seg opp
hisse seg opp
blåse seg opp over ledernes grådighet
blåse støvet av
i overført betydning
: ta opp igjen
;
aktualisere
blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
blåse ut
slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
blåse
ut et lys
hvilken vei vinden blåser
hvordan en sak utvikler seg
hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser
;
han vet hvilken vei vinden blåser
;
det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
Artikkelside
undertekst
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
film- eller fjernsynstekst plassert nederst på bildet
Eksempel
en film med svensk undertekst
tekst til fotografi eller tegning
Eksempel
i underteksten står det hvor bildet er tatt
underliggende budskap i en tekst
Eksempel
underteksten i statsministerens tale
Artikkelside
ufokusert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fokusere
Betydning og bruk
om øye, kameralinse
eller lignende
: som ikke er skarpt innstilt
Eksempel
blikket var ufokusert
om bilde, særlig fotografi: som ikke er klart og skarpt
ukonsentrert
Eksempel
trøtte og ufokuserte elever
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
fotografi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
photographie
‘lysteikning’
;
jamfør
-grafi
(
1
I)
Tyding og bruk
metode til å få bilete av eit motiv ved hjelp av lyset og lysvart papir eller ved digital produksjon
fotokunst
Døme
norsk fotografi har fått eit eige museum
Artikkelside
fotografi
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
fotografi
(
1
I)
;
jamfør
-grafi
(
2
II)
Tyding og bruk
bilete skapt ved
fotografi
(
1
I)
Døme
ta eit fotografi
;
ha fine fotografi på veggene
Artikkelside
selfie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå engelsk
Tyding og bruk
fotografi ein tek av seg sjølv, ofte for å leggje ut på sosiale medium
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
oppløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å løyse noko opp i mindre delar
eller
einingar
Døme
oppløysing av eit tal
det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
det å få væskeforma, gassforma
eller
fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå
oppløysning
Døme
oppløysing av sukker i vatn
om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
Døme
satellittbilete med høg oppløysing
forfall
(
2
II)
Døme
moralsk oppløysing
det å avskipe, avskaffe, få slutt på
Døme
oppløysinga av organisasjonen
Faste uttrykk
gå i oppløysing
falle frå kvarandre
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
eske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eski
, av
ask
Tyding og bruk
boks, særleg av papp eller tre, som blir brukt til oppbevaring, frakt eller liknande
;
kartong
(2)
,
kasse
(1)
,
dåse
(
1
I)
;
øskje
Døme
ei eske fyrstikker
;
pakke alle eigedomane sine ned i esker før flyttinga
;
eska var full av gamle fotografi
som etterledd i ord som
fyrstikkeske
pappeske
snippeske
Faste uttrykk
Pandoras eske
gjenstand eller situasjon som fører til ulykker og problem
;
jamfør
pandoraeske
hendinga opna ei Pandoras eske av ulykker for selskapet
;
det nye huset har vorte ei Pandoras eske av problem
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside
ufokusert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
fokusere
Tyding og bruk
om auge, kameralinse
eller liknande
: som ikkje er skarpt innstilt
Døme
eit ufokusert blikk
om bilete, særleg fotografi: som ikkje er klart og skarpt
ukonsentrert
Døme
ufokuserte bilistar
Artikkelside
svart-kvitt-bilete
,
svart-kvitt-bilde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bilete, særleg fotografi, i
svart-kvitt
Artikkelside
termogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
termo-
og
-gram
Tyding og bruk
fotografi som syner
varmestråling
frå ei overflate
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100