Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
30 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

formene

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

foreldet: anta
Eksempel
  • det skulle jeg formene
Artikkelside

form

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
Artikkelside

grunnform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;
    grunnleggende eller vanligste form noe har
  2. i språkvitenskap: ubøyd form;
    ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
    Eksempel
    • ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
  3. i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Eksempel
    • elevene leter etter grunnformene i naturen
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;
    gjennomsnittlig fysisk tilstand
    Eksempel
    • en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur
Artikkelside

kubisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kubus og -isme

Betydning og bruk

retning innenfor malerkunst og skulptur etter 1900 som særlig arbeider med å løse opp formene i naturen i enkle, abstrakte geometriske og stereometriske grunnformer
Artikkelside

månefase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de skiftende formene vi ser den lysende delen av månen i;
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

energiform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hver av de formene for energi (2) som kommer fra ulike energikilder
    Eksempel
    • klimavennlige energiformer;
    • fornybare energiformer
  2. i fysikk: hver av de formene som energi (1) kan opptre i
Artikkelside

strikte

adjektiv

Betydning og bruk

  2. som adverb: nøye
    Eksempel
    • holde strikte på formene
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som formal

Betydning og bruk

  1. etter reglene;
    som angår den ytre formen
    Eksempel
    • formelt har hun rett, men ikke reelt;
    • klage på formelle feil ved eksamen;
    • mangle formell kompetanse
  2. som holder strengt på formene;
    Eksempel
    • han er svært formell;
    • formelle situasjoner

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis det eller der, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

formlære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i arkitektur: lære om stilarter
  2. i musikk: lære om ulike musikalske uttrykk
  3. i språkvitenskap: lære om de ytre formene i et språk, særlig avledning og bøying av ord;
    jamfør form (2)
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form
Artikkelside

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi
Artikkelside

kubisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kubus og -isme

Tyding og bruk

retning i målarkunst og skulptur etter 1900 som arbeider med å løyse opp formene i naturen i enkle, abstrakte geometriske og stereometriske grunnformer
Artikkelside

ynskje, ynske 2, ønske 2, ønskje

ynskja, ynska, ønska, ønskja

verb

Opphav

norrønt ǿskja, ýskja; formene med -n- kjem av innverknad frå lågtysk wunschen

Tyding og bruk

  1. kjenne trong, lyst til;
    gjerne vilje;
    lengte etter
    Døme
    • eg skulle ynskje du slutta med det der;
    • ynskje seg noko til jul;
    • eg skulle ynskje det kom litt regn no
  2. ha ynske (1, 2) om (for ein annan);
    uttrykkje voner om (at det skal gå slik eller slik)
    Døme
    • eg ynskjer at det skal gå deg godt;
    • ynskje kvarandre god jul
Artikkelside

naturgitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
Døme
  • naturgitte evner, grenser, vilkår;
  • desse formene for fellesskap er naturgitt
Artikkelside

energiform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei formene for energi (2) som kjem frå ulike energikjelder
    Døme
    • miljøvenlege energiformer;
    • vi må frigjere oss frå olje og gass som energiform
  2. i fysikk: kvar av dei formene som energi (1) kan opptre i
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

formlære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i arkitektur: lære om stilarter
  2. i musikk: lære om ulike musikalske uttrykk
  3. i språkvitskap: lære om dei ytre formene i eit språk, særleg avleiing og bøying av ord;
    jamfør form (2)
Artikkelside
Side 1 av 2