Bokmålsordboka
potens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en potens | potensen | potenser | potensene |
Opphav
fra tysk; av latin potentia ‘makt, kraft’Betydning og bruk
- en manns evne til å utføre samleie;motsatt impotens
- i matematikk: produkt (5) av et antall like faktorer, for eksempel det å gange tallet to med seg selv tre ganger;jamfør grunntall (2) og eksponent (1)
Eksempel
- to opphøyd i tredje potens er åtte (23 = 8)
- i overført betydning: grad, nivå
Eksempel
- dette er oppspinn i ytterste potens