Bokmålsordboka
skikkelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en skikkelse | skikkelsen | skikkelser | skikkelsene |
Opphav
jamfør lavtysk schickenisse, egentlig ‘ordning’Betydning og bruk
- ytre form, skapning
Eksempel
- bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen;
- en stor skikkelse;
- i en engels skikkelse
Eksempel
- en framtredende skikkelse i norsk musikkliv