Bokmålsordboka
grunnform
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnform | grunnformen | grunnformer | grunnformene |
| hunkjønn | ei/en grunnform | grunnforma | ||
Betydning og bruk
- opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former;grunnleggende eller vanligste form noe har
- i språkvitenskap: ubøyd form;ordform som danner utgangspunkt for et paradigme (3)
Eksempel
- ‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
- i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Eksempel
- elevene leter etter grunnformene i naturen
- i fysiologi: form (5) kroppen vanligvis er i;gjennomsnittlig fysisk tilstand
Eksempel
- en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur