Nynorskordboka
kubisme
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kubisme | kubismen | kubismar | kubismane |
Opphav
frå fransk; jamfør kubus og -ismeTyding og bruk
retning i målarkunst og skulptur etter 1900 som arbeider med å løyse opp formene i naturen i enkle, abstrakte geometriske og stereometriske grunnformer