Bokmålsordboka
formene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formene | formener | formente | har forment | formen! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forment + substantiv | forment + substantiv | den/det formente + substantiv | formente + substantiv | formenende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
foreldet: anta
Eksempel
- det skulle jeg formene