Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
55 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

forfall 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt forfall, fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘inntruffet hending’; av forefalle

Betydning og bruk

(grunn for) fravær (1);
Eksempel
  • ha lovlig forfall;
  • melde forfall
Artikkelside

forfall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av forfalle

Betydning og bruk

  1. det å forfalle (1);
    Eksempel
    • gården er i forfall;
    • moralsk forfall
  2. Eksempel
    • betale ved forfall
Artikkelside

forfalle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. bli dårligere på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    ødelegges
    Eksempel
    • la kroppen sin forfalle;
    • huset har forfalt;
    • åndslivet forfalt
  2. skulle betales
    Eksempel
    • lånet forfaller 1. april
    • brukt som adjektiv
      • forfalte renter

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
    • forfalle til drikk og svir
Artikkelside

holde ved like

Betydning og bruk

Sjå: lik
  1. holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
    hindre forfall
    Eksempel
    • holde boligen ved like
  2. sikre at noe fortsatt eksisterer;
    opprettholde
    Eksempel
    • holde kontakten ved like;
    • de holdt tradisjonen ved like;
    • jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
Artikkelside

skråplan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plan (2 som står på skrå
  2. moralsk forfall, forbryterbane
    Eksempel
    • komme (ut) på skråplanet
Artikkelside

løpetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av løpe

Betydning og bruk

  1. brunsttid for visse hunndyr
    Eksempel
    • en tispe i løpetiden
  2. tidsrom som en avtale skal gjelde for;
    tid mellom utstedelse og forfall av lån eller veksel
    Eksempel
    • lånet har en løpetid på 15 år;
    • kreditt med kort løpetid
Artikkelside

sykdomsforfall, sjukdomsforfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å ikke møte opp på grunn av sykdom;
jamfør forfall (1
Artikkelside

gyldig

adjektiv

Opphav

av tysk Gülte ‘grunnrente’; beslektet med gjeld (1 og gjelde (1

Betydning og bruk

  1. bindende, som gjelder, gangbar, valid, lovlig
    Eksempel
    • en gyldig avtale;
    • passet er ikke gyldig lenger;
    • billetten er gyldig hele dagen;
    • ha gyldig grunn til forfall
  2. i filosofi: holdbar, analytisk
    Eksempel
    • et gyldig resonnement;
    • en gyldig slutning
Artikkelside

forfallstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vararepresentant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er valgt, pekt ut til å tre i stedet for en annen når denne får forfall
Eksempel
  • velge vararepresentanter til styret
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

forfall 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt forfall; frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘inntreft hending’

Tyding og bruk

(grunn til) fråvære;
Døme
  • melde forfall til møtet
Artikkelside

forfall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av forfalle

Tyding og bruk

  1. det å forfalle;
    Døme
    • vere i forfall;
    • moralsk forfall
  2. siste betalingsfrist;
    Døme
    • betale ved forfall
Artikkelside

forfalle

forfalla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2

Tyding og bruk

  1. bli dårlegare på grunn av vanstell;
    gå tilbake;
    øydeleggjast
    Døme
    • la kroppen forfalle;
    • huset forfell
  2. ha frist for betaling;
    gå ut
    Døme
    • betale i god tid før fristen forfell

Faste uttrykk

  • forfalle til
    bli avhengig av
Artikkelside

halde ved like

Tyding og bruk

Sjå: lik
  1. halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
    hindre forfall
    Døme
    • halde huset ved like
  2. sikre at noko stadig eksisterer;
    oppretthalde
    Døme
    • halde interessa ved like;
    • dei held tradisjonen ved like
Artikkelside

etterskotsrente, etterskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rente (1, 2) på lån betalt ved slutten av ein termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sein betaling rekna frå forfall og fram til betalinga;
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside

messefall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av messe (1

Tyding og bruk

det at ei gudsteneste fell bort, oftast fordi presten har forfall
Artikkelside

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre
Artikkelside

degenerasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av degenerere

Tyding og bruk

  1. negativ biologisk utvikling;
    Døme
    • degenerasjon av hjerneceller
  2. moralsk eller åndeleg forfall;
    Døme
    • maktarroganse og politisk degenerasjon
Artikkelside

dekadanse

substantiv hankjønn

Uttale

dekadanˊse; dekadanˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. oppløysing som følgje av overdriven forfining;
    Døme
    • vestleg dekadanse;
    • teikn på dekadanse;
    • åndeleg dekadanse
  2. litterær retning mot slutten av 1800-talet der det vart uttrykt forakt for borgarlege konvensjonar
    Døme
    • den franske dekadansen
Artikkelside
Side 1 av 3