Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

finn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr

Betydning og bruk

eldre betegnelse for same
Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • jeg fant hammeren i boden;
    • de finner ikke veien;
    • har dere funnet en plass å spise?
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    1. bli et par
    2. bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. meddele språklig eller på annen måte;
    ytre, si, formulere
    Eksempel
    • uttrykke bekymring;
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen;
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
  2. fastsette med en verdi eller et mål
    Eksempel
    • finn lengden uttrykt i meter
  3. brukt som adjektiv: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bilde

Faste uttrykk

  • uttrykke seg
    ordlegge seg;
    formulere noe muntlig eller skriftlig
    • han uttrykker seg ofte uklart
Artikkelside

atspre, adspre, adsprede, atsprede

verb

Opphav

etter tysk zerstreuen; eller fransk distraire

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finn på noe som kan atspre dem
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • atspre seg – more seg
Artikkelside

ekstremvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vær (3 som medfører fare for liv og verdier
    Eksempel
    • Meteorologisk institutt varsler ekstremvær på kysten
  2. enkeltstående (navngitt) tilfelle av uvær
    Eksempel
    • meteorologene advarer mot ekstremværet ‘Finn’
Artikkelside

den 1

pronomen

Opphav

av den (2

Betydning og bruk

3. person entall femininum og maskulinum
Eksempel
  • den som lever, får se;
  • moralen og dens voktere;
  • finn fram oppskriften og les den nøye
Artikkelside

n 2

symbol

Betydning og bruk

  1. i matematikk: symbol for et vilkårlig tall
    Eksempel
    • finn den binære formen av tallet n
  2. symbol for nano-
Artikkelside

passiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør passiv (2

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlingen;
til forskjell fra aktiv (1
Eksempel
  • i setningen ‘fisken fanges med garn’ står verbalet i passiv;
  • ‘åpne’ heter i passiv ‘åpnes’ eller ‘bli åpnet’;
  • skrive en setning om fra aktiv til passiv;
  • finn alle passivene i teksten!
Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

finn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt finnr;

Tyding og bruk

eldre nemning for same (1
Artikkelside

finn 2, finne 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg same opphav som finne (2

Tyding og bruk

Artikkelside

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • dei finn ikkje vegen;
    • finne nokon død;
    • har du funne deg mat?
    • studentane fann fram skrivesakene sine
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    1. bli eit par
    2. bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten liker å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
Artikkelside

vegvill

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har gått seg vill
  2. i overført tyding: som er desorientert;
    som ikkje finn seg til rette
Artikkelside

rettleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rettleie (1);
    det å informere og gje råd om noko
    Døme
    • få rettleiing i bruk av maskina;
    • til rettleiing for publikum
  2. i utdanning: det å gje faglege råd og informasjon;
    Døme
    • ha rettleiing;
    • ho fekk rettleiing på doktoravhandlinga si;
    • professoren hadde rettleiinga på kontoret sitt
  3. (skriftleg) samling med informasjon, retningslinjer og liknande;
    Døme
    • rettleiinga finn du på nettet;
    • ei rettleiing om kosthald
Artikkelside

url, URL

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for engelsk uniform resource locator

Tyding og bruk

sekvens av teikn som utgjer ei internettadresse
Døme
  • nettsida har ein lang url;
  • Nynorskordboka finn du på url-en ordbokene.no
Artikkelside

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • pasientane lyt vente;
    • vi ventar til alle er komne;
    • eg har venta ganske lenge no
  2. vere klar eller ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • brukt som adjektiv:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester til kvelds;
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente;
    • ho er ventande i morgon

Faste uttrykk

  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lèt vente på seg
  • vente seg
    rekne med som sannsynleg
    • ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside

postoperativ

adjektiv

Opphav

av post-

Tyding og bruk

som finn stad etter ein operasjon (1)
Døme
  • postoperativ behandling

Faste uttrykk

  • postoperativ avdeling
    avdeling der pasienten ligg etter ein operasjon
Artikkelside

dykkand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

and (2, 1) som finn mat ved å dykke og symje under vatnet;
til skilnad frå fiskand og grasand
Døme
  • toppand, kvinand og ærfugl høyrer til dykkendene
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    1. noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    2. ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside