Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

ferie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin feriae ‘religiøse festdager’

Betydning og bruk

sammenhengende rekke av dager med fri fra arbeid, skole eller studier
Eksempel
- ha behov for ferie;
- avvikling av ferie;
- ta ferie;
- ha ferie til gode;
- hva skal du gjøre i ferien?
- bli syk i ferien;
- god ferie!
- - fellesferie
  - juleferie
  - skoleferie
  - sommerferie
reise en foretar i ferien
Eksempel
- hun er på ferie i Italia;
- reise på ferie
- - badeferie

Artikkelside

se seg råd/i stand til

Betydning og bruk

kunne eller ha anledning til å gjøre noe;

Se: se

Eksempel

hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
i år ser vi oss råd til å dra på ferie

Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

oppfatte med øyet;
oppdage, få øye på
Eksempel
- hun ser ikke uten briller;
- han så båtene i havnen;
- han ser seg selv i speilet;
- har du sett henne?
- plutselig så jeg det lå noe i veien;
- se! Et stjerneskudd!
rette blikket i en bestemt retning;
betrakte;
stirre, kikke
Eksempel
- se ut gjennom vinduet;
- de så på tv;
- hun ser i avisa;
- han så en film;
- de så på utstillingen
forstå (1), skjønne;
innse
Eksempel
- han er rik, ser du;
- der ser du hvordan det kan gå;
- jeg kan ikke se at dette er noe problem;
- så langt jeg kan se, er det ingen problemer
få lære eller oppleve, erfare;
finne (4, 1), oppdage;
komme fram til
Eksempel
- vi får se, kanskje det går bra;
- en så god avgangsklasse er noe vi sjelden ser;
- jeg skjønner ikke hva hun ser i ham;
- vi så hjembyen vår på en ny måte
legge positivt merke til;
vise forståelse for, anerkjenne (2)
Eksempel
- den nye treneren var flink til å se spillerne sine;
- hun forlot mannen sin fordi hun ikke følte seg sett;
- det er viktig for en leder å se de ansatte
ville (2, 1), ønske (2;
foretrekke
Eksempel
- jeg ser helst at du går;
- retten så helst at partene fant en minnelig løsning
være sammen med;
treffe (1), møte
Eksempel
- han så mora hver helg;
- når skal du se henne igjen?
- vi har ikke sett noe til ham i det siste
betrakte eller bedømme fra en bestemt synsvinkel
Eksempel
- stort sett er folk veldig hjepsomme;
- teoretisk sett var det en god plan;
- hun ser seg selv som en helt;
- du ser alltid ting på din egen måte;
- isolert sett har endringene små konsekvenser;
- faglig sett har elevene blitt bedre
tenke etter, fundere
Eksempel
- la meg se, hvor la jeg brillene?

Faste uttrykk

ikke se ut
være fæl å se på
rommet ditt ser ikke ut;
han så ikke ut etter sykdommen, tynn og blek
se bort/vekk fra
ikke ta hensyn til;
ikke regne med;
ignorere
se bort fra en regel;
du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
se an
vurdere noe over tid før en bestemmer seg;
tenke nærmere over;
avvente
vi ser an situasjonen først;
vi må se det an noen dager;
han så tiden litt an før han bestemte seg;
la oss se været an før vi drar;
han ser sine folk an
se etter
- passe på noen eller noe
  han ser etter onkelbarna sine i helgen;
  kan du se etter tingene mine et øyeblikk?
- lete etter noen eller noe
  hun ser etter brillene sine
se for seg
forestille seg;
framkalle i bevisstheten
de ser for seg en sydhavsøy;
hun så ansiktene deres for seg
se fram til
glede seg til
de så fram til turen med barna
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se innom
besøke noen (kort);
slå av en prat
jeg så innom ham på vei hjem
se ned på noen
føle ser overlegen overfor noen;
forakte
han ser ned på alle som tjener mindre enn ham
se opp
vær oppmerksom;
pass på!
se opp!
se opp for takras!
du må se opp for løse esker
se opp til
sette høyt;
beundre
se over
kontrollere noe
kan du se over denne teksten for skrivefeil?
se på
- granske, undersøke;
  vurdere
  politiet så på saken;
  dette er noe vi må se nøyere på
- kaste et blikk på;
  ta i øyesyn
  vil du være med å se på den nye leiligheten?
  han snudde seg og så på meg
se seg nødt/tvunget til
måtte gjøre noe
vi så oss nødt til å selge huset;
regjeringen så seg tvunget til å gå av
se seg om/omkring/rundt
- lete etter noe eller noen
  du må se deg rundt etter nye alternativer;
  han ser seg om etter fjernkontrollen;
  hun så seg omkring etter et ledig bord
- kikke rundt seg
  han så seg om på det nye kontoret;
  jeg kommer bare for å se meg omkring
- reise rundt
  hun vil se seg om i verden;
  turistene ser seg rundt i storbyen;
  jeg liker å se meg omkring i verden
se seg råd/i stand til
kunne eller ha anledning til å gjøre noe
hun så seg ikke i stand til å gå på jobb;
i år ser vi oss råd til å dra på ferie
se seg for
passe seg;
gå forsiktig
se deg for! Det er glatt her
se seg ut
velge ut
jeg har sett meg ut et nytt spisebord
se så
brukt for å uttrykke at noe er ordnet og avsluttet;
brukt for å skape oppmerksomhet om noe
se så, nå er kjolen din ren og pen igjen;
se så, nå kan dere gå inn
se til
- passe på;
  ha tilsyn med, ha ansvar for
  se til barna;
  jeg ser til huset mens de er borte;
  jeg skal se til at vi låser før vi går
- ta fatt på;
  sette i gang med
  nå må du se til å stå opp
se ut
ha en bestemt framtoning;
framstå (2)
du ser frisk ut;
hun ser virkelig dum ut
se ut som/til
- gi inntrykk av;
  likne
  gutten så ut som en liten engel;
  hun ser ut til å være en smarting;
  han ser ut til å kjede seg
- gi grunn til å tro at noe vil skje;
  ligge an til, late til
  det ser ut til at det blir regn i morgen
ser man det
brukt for å uttrykke mild overraskelse, ofte også ironi eller skepsis
ser man det, han har fått ny kjæreste
være … å se til
framstå på en gitt måte
hun er flott å se til;
han var imponerende å se til, kledd i full rustning

Artikkelside

stadig vekk

Betydning og bruk

Se: stadig, vekk

jevnlig, ofte
Eksempel
- hun er stadig vekk på ferie i Syden;
- det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
Eksempel
- jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk

Artikkelside

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

ikke skiftende;
fast, jevn;
stendig, stø (3, 1)
Eksempel
- været har vært stadig i høst;
- en stadig og pålitelig arbeidskar
vanlig (1);
hyppig
Eksempel
- være en stadig gjest hos noen;
- han kom med stadige gjentakelser
som ikke endrer seg;
konstant, vedvarende
Eksempel
- gå i en stadig gledesrus
brukt som adverb: med korte mellomrom;
ofte, jevnt
Eksempel
- han blir stadig verre;
- det skjer stadig ulykker;
- hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

stadig vekk
- jevnlig, ofte
  hun er stadig vekk på ferie i Syden;
  det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
- fremdeles, ennå
  jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen

Artikkelside

i skuddet

Betydning og bruk

sterkt etterspurt;

populær;

Se: skudd

Eksempel

aktiv ferie er i skuddet

Artikkelside

ikke nekte seg noen ting

Betydning og bruk

tillate seg alt;

Se: nekte

Eksempel

jeg nekter meg ikke noen ting når jeg er på ferie

Artikkelside

selge inn

Betydning og bruk

Se: selge

selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
lansere på et marked
Eksempel
- de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
skape engasjement for
Eksempel
- jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer

Artikkelside

selge

verb

Opphav

norrønt selja

Betydning og bruk

overdra mot betaling eller vederlag;

avhende

Eksempel

de selger gården sin til naboen;
de solgte lodd til inntekt for skolekorpset;
varen har solgt dårlig

Faste uttrykk

selge inn
- selge til grossist, forhandler eller formidler, som produktet er nytt for;
  lansere på et marked
  de solgte inn filmen til utenlandske innkjøpere
- skape engasjement for
  jeg prøver å selge inn ferie på hytta i sommer
selge seg
- gi avkall på overbevisningen sin for materielle goder
- prostituere seg
selge seg ut/ned
kvitte seg med eller redusere eierandelen sin
han har solgt seg ut av firmaet;
dagens eiere skal selge seg ned med 30 prosent
selge seg dyrt
gjøre tapper motstand
hun ville ikke tape og solgte seg dyrt
selge seg til fienden
gå over til fienden mot betaling
selge ut
kvitte seg med (til nedsatt pris)
være solgt
være ferdig eller fortapt
oppdager de meg, er jeg solgt

Artikkelside

uke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vika

Betydning og bruk

tidsrom på sju døgn, regnet fra og med mandag til og med søndag
Eksempel
- året har 52 uker;
- i neste uke;
- i forrige uke;
- i slutten av uka;
- bli værende uka ut
tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
Eksempel
- være på ferie i to uker
rekke av hverdager i en uke (1, 1);
arbeidsuke, skoleuke
Eksempel
- overgang til femdagers uke
høytid, arrangement eller lignende som varer (omtrent) en uke (1, 1)
- - bønneuke
  - fadderuke
  - helvetesuke
  - juleuke

Faste uttrykk

til uka
i kommende uke
vi skal møtes til uka

Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

ferie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin feriae ‘religiøse festdagar’

Tyding og bruk

samanhengande rekkje av dagar med fri frå arbeid, skule eller studium
Døme
- ta ferie i juli;
- ha lang ferie;
- reise heim i ferien;
- har du hatt ein fin ferie?
- lengte etter ferie
- - fellesferie
  - haustferie
  - juleferie
  - sommarferie
reise ein gjer i ferien
Døme
- reise på ferie;
- kutte ned på feriar og flyreiser;
- vere på ferie utanlands
- - badeferie
  - sydenferie

Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang

Tyding og bruk

talrike, atskillege, ikkje få
Døme
- mange stader;
- mange gonger;
- for mange år sidan;
- mange slag av bær og frukt
brukt som substantiv, særleg om personar
Døme
- mange av dei kom ikkje;
- det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

mange om beinet
mange som kappast om eit gode
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis;
mange slags frukt er til sals
mange takk
brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje uten brillar;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
- passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
- leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
- granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
- kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
- leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
- kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
- reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
- passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
- ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
- gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
- gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

Artikkelside

neste 2

adjektiv

Opphav

norrønt næstr, av nær (; jamfør nest (

Tyding og bruk

nærmast følgjande;
nærmaste i rekkja
Døme
- toget stoppar ikkje på neste stasjon;
- eg ser fram til neste gong vi møtest;
- vi gifter oss til neste år
ikkje førstkomande, men den som kjem etter
Døme
- eg tek ferie neste fredag, men denne veka skal eg jobbe

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

sydenferie, Syden-ferie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferie i Syden

Artikkelside

Syden

eigennamn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

sørlege land eller strok, særleg om middelhavslanda

Døme

det varme Syden;
vi skal på ferie til Syden;
trekkfuglane dreg til Syden om hausten

Artikkelside

sjå seg råd/i stand til

Tyding og bruk

kunne eller ha høve til å gjere noko;

Sjå: sjå

Døme

i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag

Artikkelside

smake

smaka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ein viss smak (1)
Døme
- det smaker søtt;
- mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
bli eller vere godt
Døme
- no smakte det verkeleg med kaffi;
- det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på noko;
drikke eller ete ein liten porsjon
Døme
- vil du smake ein bit?
- smake på ølet;
- smake seg fram til det beste brygget;
- smake suppa
nyte (3)
Døme
- ikkje smake alkohol
få kjenne;
merke
Døme
- dei fekk smake arbeidsløysa
tenkje over;
prøve ut;
vurdere
Døme
- ho smakte på ordet

Faste uttrykk

koste meir enn det smaker
krevje større innsats enn det ein får att
smake av
- ha smak som liknar
  brusen smaker av drops
- minne om;
  likne på
  åtaket smakte av hemn
smake av fugl
vere av høg kvalitet;
love bra
den nye boka smakar av fugl
smake til
tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
smake til sausen

Artikkelside

kunne 2

kunna

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

ha lært;
kjenne;
vere inne i
Døme
- ho kan sykle;
- eg kan snakke flytande walisisk;
- kan du vegen til sentrum?
- han kan sine ting!
vere i stand til;
makte;
greie
Døme
- meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
- dei gjer så godt dei kan;
- korleis kunne ho greie det?
- eg kan ikkje fordra fiskebollar;
- han kan når han vil;
- vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
- boka kan kjøpast i bokhandelen;
- dei kan ikkje reise på ferie i år;
- vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg;
vere tenkjeleg
Døme
- bussen kan kome kvart augeblikk;
- kven veit kva som kan skje?
- ho kan vel vere rundt førti år?
- vi kunne vore i Hellas no;
- eg kunne hylt av glede;
- det kan godt vere;
- det kan du ha rett i;
- nei, det kan vere det same
ha krav på;
ha rett til;
ha lov til
Døme
- vi må kunne vente eit klart svar;
- ingen kan oppføre seg slik;
- du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
- de kan kome inn no
gå med på;
vere klar til
Døme
- eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
vere ynskeleg
Døme
- kan du hjelpe til?
- kunne du rydda rommet ditt?
- dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
- eg kunne ha god lyst til å prøve;
- det kunne likne henne å gjere dette;
- det kan vere eit par timar sida ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
- du kan vere nøgd med dette arbeidet;
- vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
- det kan du banne på;
- du kan lite på han;
- du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

ikkje kunne for
ikkje ha skuld i;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

ferie

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

se seg råd/i stand til

Betydning og bruk

Eksempel

se

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stadig vekk

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stadig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

i skuddet

Betydning og bruk

Eksempel

ikke nekte seg noen ting

Betydning og bruk

Eksempel

selge inn

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

selge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

uke 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 67 oppslagsord

ferie

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

mange

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

sjå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

uke 1

sjå 2

neste 2

kunne 2