Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
elev
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
élever
‘oppdra’
Betydning og bruk
person som får undervisning
Eksempel
antall
elever
i grunnskolen går ned
;
lærere og
elever
;
en pliktoppfyllende
elev
disippel
Eksempel
han var en
elev
av Gaudi
Artikkelside
utvise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
nekte fortsatt adgang
;
gi (midlertidig) utestengelse
;
vise ut
Eksempel
de ble utvist fra landet etter å ha sonet straffen
;
skolen utviste eleven i tre dager
legge for dagen
;
gå fram,
vise
(
2
II
, 4)
Eksempel
utvise
stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler
i idrett: straffe en spiller og et lag ved at spilleren må forlate banen (midlertidig) og laget må spille med en spiller mindre
Eksempel
bli utvist etter en stygg takling
Artikkelside
stø
4
IV
,
støe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǿða
Betydning og bruk
holde oppe, oppreist eller på plass
;
støtte
(
2
II
, 1)
,
hjelpe
Eksempel
stø pasienten til senga
;
jeg stødde henne over golvetu
;
stø
seg på albuen
lene
(
2
II)
mot noe stabilt
;
halle
Eksempel
stø
seg på rekkverket
;
eleven stødde hodet mot hendene
;
stø ryggen mot en stein
;
jeg må stø meg på noe for å gå trygt
slutte seg til eller være enig i
;
støtte
(
2
II
, 3)
Eksempel
stø streiken
;
jeg stør en god sak
bygge på
eller
finne støtte i
Eksempel
stø seg på ny forskning
Faste uttrykk
stø opp
sette noe oppunder for å gi støtte
stø opp veiskulderen
Artikkelside
vise
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vísa
;
beslektet
med
vis
(
2
II)
,
opprinnelig
‘gjøre vis på’
Betydning og bruk
la noen se
;
peke ut
Eksempel
hun viste meg arbeidsplassen sin
;
vi må vise billetten
;
jeg
viser
henne veien
;
vise
hvordan noe skal gjøres
;
vis meg at du klarer det!
han fikk vist meg den nye sykkelen sin
om måleinstrument: markere verdi
Eksempel
klokka viste fem på fire
;
termometeret viste 20 kuldegrader
sende av sted
;
henvise
(1)
Eksempel
saken ble vist videre til EU-domstolen
;
vise
noen til en dyktig lege
gi bevis på
;
gi uttrykk for
;
oppvise
Eksempel
vise
hva en duger til
;
vise tillit
;
vise
deltakelse i sorgen
;
hun viste takknemlighet
;
de viser interesse
rette oppmerksomheten til noen mot noe
Eksempel
vise til gode resultater
;
de viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
befale å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
gjesten ble vist bort fra hotellet
;
dommeren viste ut spilleren
vise rundt/omkring
følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
vertskapet viste rundt på gården
;
vi ble vist omkring i lokalene
vise fram
gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe
;
presentere
vise fram det nye huset
vise seg
la noen se seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikke vist seg på flere dager
;
vis deg ikke her mer!
ulven har vist seg nær byen
komme til syne
sola viste seg ikke på flere dager
prøve å imponere
;
kjekke seg
ungdommer som liker å
vise
seg
oppføre seg (på en bestemt måte)
jeg prøver å vise meg fra min beste side
;
vis deg nå som en mann!
bli klart
;
bli åpenbart
det viste seg å være riktig
vise til rette
irettesette
,
tilrettevise
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
han viser dem til rette i lokalet
vise tilbake
tilbakevise
vise
tilbake beskyldningene
vise tilbake på
peke tilbake på
Artikkelside
utmerke seg
Betydning og bruk
Se:
utmerke
være særlig god
Eksempel
eleven
utmerker
seg i matematikk
være karakteristisk for
Eksempel
utmerke
seg ved stor muskelkraft
Artikkelside
utmerke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjennetegne (på en positiv måte)
Eksempel
den utholdenhet som
utmerker
henne
Faste uttrykk
utmerke seg
være særlig god
eleven
utmerker
seg i matematikk
være karakteristisk for
utmerke
seg ved stor muskelkraft
Artikkelside
snarvei
,
snarveg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vei som er kortere
eller
raskere enn den vanlige og mest brukte veien
;
beinvei
,
gjenvei
Eksempel
en
snarvei
gjennom skogen
i IT: tastekombinasjon på tastatur eller
ikon
(3)
som gir raskere tilgang til noe
;
hurtigtast
Eksempel
snarveien Ctrl+c brukes for å kopiere
;
legge til en snarvei på skrivebordet
i overført betydning: lettvint metode for å oppnå noe på kortere tid
Eksempel
eleven tok en snarvei ved å kopiere leksene
;
det fins ingen snarvei til evig ungdom
Artikkelside
vise til rette
Betydning og bruk
Se:
rett
,
vise
irettesette
,
tilrettevise
Eksempel
læreren viser eleven til rette
hjelpe, rettlede
Eksempel
han viser dem til rette i lokalet
Artikkelside
standpunkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppfatning eller
mening
(2)
om et særskilt tema, spørsmål
eller lignende
;
overbevisning
,
synsmåte
Eksempel
ta et klart
standpunkt
til noe
;
hvilket standpunkt har hun i denne saken?
han forandrer aldri standpunktet sitt i denne saken
nivå av kunnskap til en person på et gitt tidspunkt
;
standpunktkarakter
Eksempel
eleven fikk fem i
standpunkt
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gangr
;
beslektet
med
gå
Betydning og bruk
det å gå på beina
;
gåing
,
gange
(
1
I)
;
ganglag
Eksempel
gang rundt juletreet
;
han har sin daglige
gang
der i huset
;
jeg kjenner henne på
gangen
som etterledd i ord som
altergang
kappgang
passgang
rekke av faser i en prosess eller utvikling
Eksempel
saken går sin
gang
;
la noe gå sin skjeve
gang
;
alt går sin vante
gang
;
kjenne
gangen
i noe
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus
;
langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Eksempel
læreren sendte eleven på
gangen
smal passasje eller vei
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Eksempel
en underjordisk
gang
;
grave ganger i jorda
som etterledd i ord som
gallegang
gruvegang
øregang
malmåre
enkelt tilfelle da noe skjer
Eksempel
én om
gangen
;
hvor mange
ganger
må jeg si det?
tenke seg om to
ganger
;
denne
gangen
husket jeg det
;
for første
gang
;
ta en spiseskje tre
ganger
daglig
;
en
gang
kommer du til å forstå det
;
det var en
gang
en konge
brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse
eller
mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Eksempel
et mange
ganger
større beløp
;
omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor
;
to
ganger
to er fire
Faste uttrykk
en gang imellom
av og til
hun kom på besøk en gang imellom
for en gangs skyld
bare denne ene gangen
gang på gang
stadig
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
gå all kjødets gang
bli tilintetgjort
;
dø
i gang
i bevegelse, i fart
;
i virksomhet, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
sette noe i
gang
;
gå i gang med arbeidet
;
være i full
gang
med noe
med en gang
straks
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
på en gang
samtidig
på gang
i emning
noe var på gang
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
elev
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
élever
‘oppsede’
Tyding og bruk
person som får undervisning
Døme
kvar elev skal prøvast i minst eitt fag
;
lærarar og elevar
disippel
Døme
han var ein elev av Picasso
Artikkelside
utvise
utvisa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nekte vidare opphald
;
gje (mellombels) utestenging
;
vise ut
Døme
utvise den spionmistenkte frå landet
;
eleven vart utvist frå skulen i tre dagar
i idrett: straffe ein spelar og eit lag gjennom at spelaren må forlate bana (mellombels), og at laget må spele med ein spelar mindre
Døme
bli utvist etter ei fæl takling
Artikkelside
hen
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
hen
, frå
finsk
hän
Tyding og bruk
brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult
;
han/ho, han eller ho,
vedkomande
(
1
I)
Døme
eleven må vise kva hen har lært
;
pasienten seier hen har vore sjuk lenge
;
kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på
;
kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
Døme
kor er Kim, har nokon sett hen?
hen er ikkje-binær
Artikkelside
vise
2
II
visa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísa
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
Tyding og bruk
la nokon sjå
;
peike ut
;
syne
(
2
II
, 1)
Døme
ho viste meg arbeidsplassen sin
;
eg måtte vise billetten
;
han viste meg vegen
;
vise korleis det skal gjerast
;
ho fekk vist meg den nye bilen sin
om måleinstrument: markere verdi
Døme
klokka viser seks
;
termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
vise nokon til ein god lege
;
saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for
;
gje uttrykk for
;
leggje for dagen
Døme
vise kva ein duger til
;
vise tillit
;
vise deltaking og omsorg
;
han viste takksemd
;
dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
vise til gode resultat
;
dei viste til søknaden
Faste uttrykk
vise bort/ut
by å gå bort
;
sende ut
;
utvise
(1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden
;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken
;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko
;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
la nokon sjå seg
kongen viste seg på slottsbalkongen
;
han har ikkje vist seg på fleire dagar
;
reven har vist seg fleire gonger bak huset
kome til syne
sola har ikkje vist seg på fleire dagar
prøve å imponere
;
kjekke seg
ho likte å vise seg
te seg (på ein særskild måte)
eg får prøve å vise meg som eit førebilete
;
vis deg som ein mann!
bli klart
;
bli openbert
det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på
Artikkelside
evne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
n
,
same opphav som
emne
(
1
I)
;
samanheng
med
øve
Tyding og bruk
eigenskap til å greie noko
;
kapasitet
(1)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Døme
ha stor evne til noko
;
ha skapande evner
;
ha evna til å omstille seg
;
ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar
;
han har verken evne eller vilje til å gjere det
som etterledd i ord som
arbeidsevne
bereevne
taleevne
yteevne
i
fleirtal
: medfødde anlegg
Døme
evner og anlegg
;
eleven har gode evner
Faste uttrykk
etter evne
så godt ein kan
her må alle yte etter evne
;
handle etter beste evne
;
etter fattig evne
over evne
meir enn ein (normalt) greier
ho presterte over evne på eksamen
;
dei lever over evne
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
avpasse
avpassa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å
passe
(
5
V)
, høve med
;
tillempe
Døme
avpasse farten etter tilhøva
;
avpasse vanskegrada på oppgåvene etter nivået til eleven
;
avpass væskemengda etter ynskt konsistens på suppa
;
utgiftene vart avpassa etter inntektene
Artikkelside
stive opp
Tyding og bruk
Sjå:
stive
stø opp
stramme opp
Døme
læraren stiva opp eleven for seint frammøte
kvikke opp
Døme
eg måtte stive meg opp med eit par drammar
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage
stø
(
4
IV
, 1)
Døme
stive av ein stolpe
Faste uttrykk
stive opp
stø opp
stramme opp
læraren stiva opp eleven for seint frammøte
kvikke opp
eg måtte stive meg opp med eit par drammar
Artikkelside
snarveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som er kortare
eller
raskare enn den vanlege og mest brukte vegen
;
beinveg
Døme
ta ein snarveg gjennom skogen
i IT: tastekombinasjon på tastatur
eller
ikon
(3)
som gjev raskare tilgang til noko
;
hurtigtast
Døme
snarvegen Ctrl+c blir brukt for å kopiere
;
leggje til ein snarveg på skrivebordet
i overført tyding: lettvinn metode for å oppnå noko på kortare tid
Døme
eleven tok ein snarveg ved å kopiere leksene
;
det finst ingen snarveg til evig ungdom
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100