Artikkelside

Bokmålsordboka

beinvei, beinveg, benveg, benvei

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en beinveg	beinvegen	beinveger	beinvegene
en beinvei	beinveien	beinveier	beinveiene
en benveg	benvegen	benveger	benvegene
en benvei	benveien	benveier	benveiene

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

ta beinveien;
gå en beinvei;
det fins ingen beinveier til kunnskap