Bokmålsordboka
bein 2, ben 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bein | beint | beine | beine |
| ben | bent | bene | bene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| beinere | beinest | beineste |
| benere | benest | beneste |
Opphav
norrønt beinn; jamfør dansk benBetydning og bruk
- som danner eller følger en rett linje;
Eksempel
- en bein kant;
- en bein vei;
- kjøre en bein strekning
- brukt som adverb
- se noen beint inn i øynene
- brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
Eksempel
- si beint nei
Faste uttrykk
- beint fram
- nøyaktig slik noe er framstilt
- teksten er lett og beint fram
- uten å vike av;
uten omsvøp;
beintfram (3)- en kunstner som går beint fram;
- snakke beint fram
- rett og slett;
rent, helt- beint fram umulig;
- de beint fram kjeder seg
- beint ut
- uten bortforklaringer;
direkte- si noe beint ut
- rett og slett
- dette er beint ut irriterende