Nynorskordboka
oppdra, oppdrage
oppdraga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppdra | oppdrar | oppdrog | har oppdradd | oppdra! |
| har oppdratt | ||||
| oppdreg | har oppdrege | |||
| å oppdragaå oppdrage | oppdrag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| oppdradd + substantiv | oppdradd + substantiv | den/det oppdradde + substantiv | oppdradde + substantiv | oppdragande |
| oppdratt + substantiv | oppdratt + substantiv | den/det oppdratte + substantiv | oppdratte + substantiv | |
| oppdregen + substantiv | oppdrege + substantiv | den/det oppdregne + substantiv | oppdregne + substantiv | |
Opphav
etter tysk erziehen; etter latin educareTyding og bruk
lære (barn) opp til å te seg på ein viss måte og rette seg etter normene i miljøet dei veks opp i;
oppsede;
jamfør oppdradd og oppdregen (4)
Døme
- oppdra ungane til gode borgarar;
- dei er oppdregne til å vere sjølvstendige;
- dei oppdrog barna til å bli krigarar
- brukt som adjektiv:
- ein oppdragande effekt