Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

fra latin ‘utenfor’

Betydning og bruk

uvanlig, særlig
Eksempel
- det krever ekstra påpasselighet
- brukt som adverb:
  ekstra god kvalitet;
  er det noe ekstra på ferde?
- brukt som substantiv:
  det lille ekstra
i tillegg
Eksempel
- du har skaffet meg mye ekstra bryderi;
- et ekstra ullteppe;
- ta en ekstra kopi
- brukt som adverb:
  det må en betale ekstra for;
  ta en kopi ekstra

Artikkelside

dra på

Betydning og bruk

Se: dra

øke farten
Eksempel
- mange sjåfører drar på over sletta
smøre tykt på;
overdrive
Eksempel
- jeg liker å dra på litt for å få en god historie
ta hardt i;
trykke til
Eksempel
- bandet drar på litt ekstra i refrenget

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

ulltrøye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

trøye laget av ull (1), ofte brukt under andre klær for ekstra varme

Artikkelside

bonus-

i sammensetning

Opphav

av latin ‘god’, opprinnelig ‘godtgjøring’

Betydning og bruk

førsteledd i ord for noe en får ekstra;
ekstra-, tilleggs-;
i ord som bonuspoeng
førsteledd i ord for personer som en i utgangspunktet ikke er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;
i ord som bonuspappa, bonusmamma og bonusfamilie

Artikkelside

underseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nederste seng i køyeseng;
underkøye
ekstra seng som en kan dra ut som en skuffe under en annen seng

Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (

Betydning og bruk

som består av én enhet;
usammensatt
Eksempel
- enkel tråd;
- enkle dører
sammensatt av få deler;
lite innfløkt;
uten noe ekstra
Eksempel
- et enkelt apparat;
- en enkel melodi;
- enkel kost;
- en enkel, men elegant kjole;
- gjøre det enkelt
- brukt som adverb:
  rommet er enkelt møblert
som krever lite;
likefram (1), naturlig (5), beskjeden (1)
Eksempel
- leve et enkelt liv;
- enkle mennesker;
- med enkle midler;
- ha enkle vaner
lett å forstå, gjøre eller bruke;
grei (1), forståelig
Eksempel
- en enkel oppgave;
- maskinen er enkel å betjene;
- det er enkelt når en kan det;
- gi en enkel forklaring;
- finne en enklere løsning
- brukt som substantiv:
  å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

enkel konsonant
konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av;
enkeltkonsonant;
til forskjell fra dobbelt konsonant
enkelt/enstavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
tonem 1;
til forskjell fra dobbelt/tostavelses tonelag
ganske enkelt
rett og slett;
rent ut sagt
hun trodde ganske enkelt ikke på det

Artikkelside

støtteundervisning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hjelpeundervisning

Eksempel

tilby ekstra språkopplæring og støtteundervisning

Artikkelside

stæsje

verb

Opphav

av stæsj

Betydning og bruk

pynte eller legge til ekstra utstyr;

stase opp/til/ut

Eksempel

stæsje opp boliger for salg;
pynte og stæsje seg før en date

Artikkelside

styrkebelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i folketro: belte skal gi bæreren overnaturlig styrke
i overført betydning: noe som gir en ekstra styrke eller fordel
Eksempel
- priskutt kan bli partiets styrkebelte overfor velgerne

Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

ekstra

adjektiv

Opphav

frå latin ‘utanfor’

Tyding og bruk

uvanleg, særs
Døme
- ekstra kvalitet
- brukt som adverb:
  ekstra dårleg kvalitet;
  er det noko ekstra som skjer;
  ekstra låg lønsvekst
- brukt som substantiv:
  det vesle ekstra
i tillegg;
særskild
Døme
- betale ekstra skatt;
- få ein ekstra fridag;
- tilføre ekstra ressursar
- brukt som adverb:
  ta ein kopi ekstra;
  betale ekstra for soveplass

Artikkelside

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ende av tau eller kjetting
Døme
- halde i tampen
juling (1), slag (av ein tauende)
Døme
- få tamp som straff
rå, grov kar;
jamfør bondetamp
Døme
- ein hissig tamp

Faste uttrykk

på tamp
heilt til enden
jobbe døgnet på tamp
på tampen
på slutten;
i siste delen
på tampen av året;
skåringa kom på tampen av kampen
ta/få tamp i
feste tau i
få tamp i ei skute som er i ferd med å søkke;
ta ein ekstra tamp i båten
tampen brenn
i gøymeleik: målet er nært

Artikkelside

ta/få tamp i

Tyding og bruk

feste tau i;

Sjå: tamp

Døme

få tamp i ei skute som er i ferd med å søkke;
ta ein ekstra tamp i båten

Artikkelside

dra på

Tyding og bruk

Sjå: dra

auke farten
Døme
- det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på;
overdrive
Døme
- eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i;
trykkje til
Døme
- koret dreg på litt ekstra i refrenga

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

ulltrøye

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøye laga av ull (1), ofte brukt under andre klede for ekstra varme

Artikkelside

tviarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dårleg opplagt arbeid som fører til mykje ekstra umak og gjentaking;

arbeid som må gjerast opp att (fordi det er dårleg)

Artikkelside

bonus-

i samansetning

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

førsteledd i ord for noko ein får ekstra;
ekstra-, tilleggs-;
i ord som bonuspoeng
førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;
til dømes bonuspappa, bonusmor og bonusbarnebarn

Artikkelside

tøye strikken

Tyding og bruk

Sjå: strikk, tøye

nærme seg grensa for det som er akseptabelt
Døme
- dei tøyer strikken for kva som er lovleg
strekke seg ut over det som er forventa eller mogleg;
tøye grensene
Døme
- han liker utfordringar og tøyer strikken så langt han kan;
- skal du bli best, må du lære å tøye strikken litt ekstra

Artikkelside

ikkje gå av vegen for

Tyding og bruk

ikkje ha noko mot å gjere noko;

ikkje ha motførestillingar mot noko;

Sjå: veg

Døme

han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg

Artikkelside

Resultat per side: