Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dukke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør dykke

Betydning og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Eksempel
    • dukke for et slag;
    • dukke seg inn gjennom døren
  2. duppe ned i eller under vann
    Eksempel
    • dukke noen under;
    • dukke seg ned i isvannet
  3. sette grundig på plass, ydmyke
    Eksempel
    • han ble kraftig dukket
  4. gå under vann;
    Eksempel
    • ubåten dukket;
    • dukke etter noe

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    komme til syne, vise seg
    • gamle minner dukker fram;
    • det har dukket opp et problem;
    • hun dukker nok opp igjen
  • dukke ned i
    fordype seg i
    • dukke ned i arkivet
  • dukke under
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • regimet er i ferd med å dukke under;
    • stadig flere bedrifter vil dukke under
  • dukke unna
    holde seg unna, unngå
    • han rakk å dukke unna kuleregnet;
    • dukke unna fristelsene i en storby
Artikkelside

dukk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av dukke (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han hev etter pusten mellom hvert dukk

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • risikere å gå dukken;
    • bedriften gikk dukken
Artikkelside

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside

skjer i sjøen

Tyding og bruk

vanskar;
Sjå: skjer
Døme
  • skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa
Artikkelside

dukke opp/fram

Tyding og bruk

kome til syne, vise seg;
Sjå: dukke
Døme
  • han dukka opp i nitida;
  • gamle minne dukka fram;
  • det har dukka opp ein uheldig situasjon
Artikkelside

dukke unna

Tyding og bruk

halde seg unna, unngå;
Sjå: dukke
Døme
  • ho rakk å dukke unna ballen;
  • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla
Artikkelside

dukke under

Tyding og bruk

gå til grunne;
Sjå: dukke
Døme
  • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
  • stadig fleire verksemder dukka under
Artikkelside

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

  1. som har hell med seg
    Døme
    • eg var så heldig å vinne;
    • laget vann ein heldig siger
  2. Døme
    • saka fekk ein heldig utgang;
    • det var heldig at det gjekk slik;
    • han dukka opp i ein heldig augeblink;
    • eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko
Artikkelside

just som

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samtidig med noko anna;
    idet (1), akkurat da
    Døme
    • tanken dukka opp just som ho hadde vakna
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning;
    som om, liksom
    Døme
    • han sprang så fort at det var just som han flaug
Artikkelside

demon

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘gud, ånd’

Tyding og bruk

  1. vond ånd;
    Døme
    • drive ut demonar;
    • demonane i mørkeret;
    • englar og demonar
  2. (personifikasjon av) negativ eigenskap, negativt minne eller liknande
    Døme
    • ein indre demon;
    • ein demon frå fortida dukka opp
  3. lågare guddom;
    ånd
    Døme
    • ofre oksar til demonane sine;
    • ei verd av ånder og demonar
Artikkelside

skjer 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sker; av skjere (3

Tyding og bruk

bergrygg i sjøen, like under eller litt over vassflata
Døme
  • sjøen braut over båar og skjer

Faste uttrykk

  • skjer i sjøen
    vanskar
    • skjer i sjøen dukka opp, blant anna finanskrisa
Artikkelside