Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

drill 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndholdt redskap til boring av mindre hull;
Eksempel
  • elektrisk drill;
  • bore hull i veggen med drillen

drill 2

substantiv hankjønn

Opphav

i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1

Betydning og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Eksempel
    • drill i grammatikk;
    • drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
  2. koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • konkurrere i drill;
    • drive med drill
  3. innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
    Eksempel
    • troppen trener på drill og marsjering;
    • en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet

drill 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘smal fure’

Betydning og bruk

smal, opphøyd jordstripe til å så eller plante i

drille 1

verb

Betydning og bruk

bore med drill (1
Eksempel
  • gullsmeden driller et lite hull i diamanten

drille 2

verb

Opphav

fra engelsk; beslektet med drill (2

Betydning og bruk

  1. øve inn ved stadig repetisjon;
    Eksempel
    • en rekke militære ferdigheter må drilles inn
    • bli drillet i verbbøying
  2. utøve eller framføre koordinerte bevegelser til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • drille i barnetoget på nasjonaldagen;
    • i konkurransen skal jeg drille med to staver samtidig
  3. lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);

drille 3

verb

Betydning og bruk

eller plante i drill (3

sportsdrill

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drill (2, 2) utført som sport

dreiel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk drelle ‘tretrådet lerretsvev’; fra latin tri- ‘tre’ og licium ‘vevetråd’

Betydning og bruk

et slags grovt diagonalvevd lerret i høvelig bredde til håndklær, servietter og duker;
jamfør drill (4

drillstav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stav en bruker i drill (2, 2)
Eksempel
  • kaste drillstaven i lufta

drillgutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gutt som driver med drill (2, 2)

Nynorskordboka 18 oppslagsord

drill 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handreiskap til boring av mindre hol;
Døme
  • elektrisk drill;
  • i fjor fekk eg ny drill til jul

drill 2

substantiv hankjønn

Opphav

i nyare tyding frå engelsk, opphavleg frå nederlandsk; same opphav som drill (1

Tyding og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Døme
    • drill i kasusbøying av tyske substantiv
  2. koordinert rørsle til musikk der ein svingar ein stav i takt med musikken;
    Døme
    • mange assosierer drill med barnetoga på nasjonaldagen
  3. innøving eller framvising av rutinemessige militære ferdigheiter;
    Døme
    • trene på drill og marsjering;
    • framsyninga bestod av musikk, dans og militær drill

drill 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘smal fòr’

Tyding og bruk

smal, opphøgd jordrygg til å så eller plante i

drille 1

drilla

verb

Tyding og bruk

bore med drill (1
Døme
  • drille eit hol i muren

drille 2

drilla

verb

Opphav

frå engelsk; samanheng med drill (2

Tyding og bruk

  1. øve inn ved stadig repetisjon;
    Døme
    • bli drilla i europeiske hovudstader;
    • drille inn rutinar på brannøvingar
  2. utøve eller framføre koordinerte rørsler til musikk der ein svingar ein stav i takt med musikken;
    Døme
    • mange av klassekameratane spela i skulekorpset eller drilla
  3. lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);

drille 3

drilla

verb

Opphav

samanheng med drill (3

Tyding og bruk

eller plante i drill (3
Døme
  • drille opp render

drillbor

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør bor (1

Tyding og bruk

handreiskap til boring av mindre hol;
Døme
  • billige drillbor blir ofte raskt varme og har kortare levetid enn dei dyrare modellane

drillkorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe eller korps (2) som driv med drill (2, 2)
  2. gruppe med tamburmajorar, drilljenter og drillgutar som marsjerer fremst i eit musikkorps

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    1. i stand
      • bilen er i orden
    2. greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

sportsdrill

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drill (2, 2) gjord som sport